Selvorganisering

I dette foredraget vil begrepet «selvorganisering» bli forstått innenfor rammen av hva som bruker å betegnes som «dynamisk system»-tilnærminger. (Hovedpoenget i denne forståelsen av begrepet kommer godt fram i artikkelen om begrepet i den engelsk-språklige Wikipedia. Den viser også anvendeligheten av begrepet over et bredt spekter av områder, fra fysikk til sosialpsykologi.) Selvorganisering finner sted innenfor et system der elementene i systemet så og si ordner seg ut fra deres gjensidige påvirkninger av hverandre. Et slikt system er også påvirkbart utenfra, men det vil bare medføre at elementene eventuelt ordner seg innbyrdes på en annen måte med det resultat at de samlet kan få andre egenskaper. Det kan se ut som at det er den ytre påvirkningen som er årsak til forandringen, men det er en for enkel forklaring og gir ikke en riktig forståelse av det som skjer. Poenget er at påvirkningen utenfra kun "forstyrrer" eller "utfordrer" systemet til å omorganisere seg, og den kan derfor ikke formidle noen plan eller design for å organisere seg på noen bestemt måte. Derav følger for eksempel at hvis mennesket sees som et selvorganisert system kan det ikke være skapt av Gud. Ut fra en slik tenkning vil mange av filosofiens tradisjonelle problemstillinger være snudd på hodet, ikke bare Guds-begrepet. Hva vil synet på kunnskap, sannhet, moral, ideologi, intensjonalitet og fri vilje være hvis selvorganisering er det som preger vår tilværelse og vårt forhold til omgivelsene? Dette er spørsmål som jeg ønsker å drøfte med møtedeltagerne, etter at jeg har gitt en kort gjennomgang av dynamisk systemtilnærming og gitt noen enkle eksempler på selvorganisering.