Cristin-resultat-ID: 1246260
Sist endret: 25. februar 2016, 08:29
Resultat
Doktorgradsavhandling
2015

Internalizing Symptoms in Adolescence: Familial Aggregation and Other Psychosocial Factors. Dr.avhandling, NTNU

Bidragsytere:
  • Ingunn Ranøyen

Utgiver/serie

Utgiver

NTNU

Om resultatet

Doktorgradsavhandling
Publiseringsår: 2015
Antall sider: 176
ISBN: 978-82-326-0837-9

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Internalizing Symptoms in Adolescence: Familial Aggregation and Other Psychosocial Factors. Dr.avhandling, NTNU

Sammendrag

In this thesis, several psychosocial factors associated with internalizing symptoms in adolescence were addressed, with a focus on familial aggregation. Having a parent with mental health problems is one of the most important risk factors for developing psychiatric symptoms, but existing research is limited by the fact that paternal mental health seldom has been examined. In addition, the development and maintenance of internalizing symptoms may rely on individual characteristics of the child, peer factors, socioeconomic status, and other psychosocial factors. Psychosocial correlates can have important implications for both prevention and treatment of internalizing symptoms because such variables can often be modified, in contrast to biological correlates, and may also serve to increase identification of symptoms. Previous research indicates that especially social anxiety is understudied and not easily recognized by adults, even mental health professionals working with youth. The main objectives in this thesis were to examine several psychosocial correlates of internalizing symptoms. In study 1, associations between several mental health symptoms in both parents and internalizing symptoms in adolescent offspring were investigated. In addition, we examined whether parental and offspring sex moderated these associations. In study 2, the associations between recurrent internalizing symptoms in parents over a ten-year time span and internalizing symptoms in adolescent offspring were examined. In addition, we investigated whether associations between parental and offspring internalizing symptoms were mediated by offspring self-esteem and moderated by physical activity. In study 3, we focused solely on internalizing symptoms related to social anxiety and their correlates. All three studies were based on data from the adolescent portion of The Nord-Trøndelag Health Study (Young-HUNT3). The sample in studies 1 and 2 consisted of 5732 adolescents in Young-HUNT3 (ages 13-18) who had one (N=2503) or both parents (N=3229) participating in the adult HUNT3. In study 2, the sample moreover included data from those parents who also participated in the adult HUNT2 when offspring were of a preschool age. This constituted 3198 of the mothers (78%) and 2488 of the fathers (77%). In study 3, the study sample consisted of 7669 adolescents from Young-HUNT3, in addition to comparable data from a clinical sample consisting of 694 participants (ages 13-18) in The Health Survey in the Department of Child and Adolescent Psychiatry, St. Olav’s University Hospital in Sør-Trøndelag, Norway (the CAP Survey). All participants responded to questionnaires reporting on their own mental health. The findings showed that parental symptoms of anxiety and depression, but not alcohol abuse and eating problems, were associated with low subjective well-being, low self-esteem, and more symptoms of depression, general anxiety, and social anxiety in adolescent offspring. None of the associations were dependent on parental or offspring sex, suggesting that internalizing symptoms in fathers and mothers were equally important for offspring symptoms. Parental symptoms of anxiety and depression when offspring were of a preschool age were associated with such symptoms in offspring ten years later, but these associations were fully mediated by current parental symptoms. These findings suggest that the children of parents with internalizing symptoms are at a sustained risk for such symptoms themselves due to the apparent 10-year stability of both maternal and paternal symptoms. The associations between parental and adolescent internalizing symptoms were partly mediated by low adolescent self-esteem, which may be an important precursor of symptoms and amenable to interventions. Adolescent physical activity moderated the association between maternal and offspring internalizing symptoms, and may reduce familial aggregation of such symptoms.

Tittel

Internaliserende symptomer hos ungdom: Opphopning i familier og andre psykososiale faktorer

Sammendrag

Denne avhandlingen handler om unges internaliserende symptomer, definert som symptomer på depresjon, generell angst og sosial angst. Flere psykososiale faktorer relatert til slike symptomer ble undersøkt, med hovedfokus på sammenhengen mellom foreldres og barns symptomer, i tillegg til enkelte individuelle og vennskapsfaktorer. Det å ha en forelder med psykiske problemer er en av de viktigste risikofaktorer for at barn utvikler symptomer selv, men eksisterende forskning er begrenset av at fedre sjelden har blitt inkludert. Psykososiale faktorer kan være viktige for både forebygging og behandling av internaliserende symptomer fordi de ofte kan påvirkes og også øke identifisering av symptomer. Studier viser at spesielt sosial angst sjelden oppdages. I den første studien ble sammenhenger og kjønnsforskjeller mellom ulike psykiske symptomer hos foreldre og internaliserende symptomer hos ungdom undersøkt. Den andre studien så på sammenhengen mellom symptomer på angst og depresjon hos foreldre da barna var i førskolealder (ti år tidligere) og slike symptomer hos barna i ungdomsalder. I tillegg undersøkte vi hvorvidt lav selvtillit og fysisk aktivitet hos ungdom påvirket disse sammenhengene. I den tredje studien ble symptomer på sosial angst og relaterte psykososiale faktorer på individ- og vennenivå sammenlignet blant unge i ett normalutvalg og ett ungdomspsykiatrisk utvalg. Alle de tre studiene i avhandlingen er basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) gjennomført i 2006-2008. I to studier bestod utvalget av 5732 ungdommer i alderen 13-18 år som hadde én (1761 mødre og 742 fedre) eller begge (3229 mødre og fedre) foreldre med i HUNT3. I en studie ble også data fra foreldre som deltok i HUNT2 gjennomført i 1995-1997 benyttet. I den tredje studien bestod utvalget av 7669 ungdommer som deltok i HUNT3 og 694 ungdommer som deltok i Helseundersøkelsen i Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs Hospital. Funnene viste at foreldres symptomer på angst og depresjon, men ikke symptomer på alkoholmisbruk og spiseproblemer, var relatert til symptomer på depresjon, generell angst og sosial angst, lavt subjektivt velvære og lav selvtillit hos ungdom. Vi fant ingen kjønnsforskjeller, noe som betyr at internaliserende symptomer hos mødre og fedre var like viktig for slike symptomer og redusert velvære hos både døtre og sønner. Foreldres internaliserende symptomer da barna var i førskolealder var relatert til symptomer hos barna i tenårene, men denne sammenhengen var formidlet gjennom nåværende symptomer hos foreldre. Barn av foreldre med symptomer på angst og depresjon kan derfor være i vedvarende risiko for utvikle slike symptomer siden foreldre ser ut til å få symptomer flere ganger. Sammenhengen mellom foreldres og unges internaliserende symptomer ble delvis forsterket av lav selvtillit hos ungdommene. Lav selvtillit kan være en viktig forløper for symptomer på angst og depresjon og dermed et angrepspunkt i forebygging og behandling av symptomer. Ungdommenes fysiske aktivitetsnivå, definert som trening minst en gang i uka utenom skoletid, reduserte sammenhengen mellom internaliserende symptomer hos mødre og ungdom. Fysisk aktivitet ser derfor ut til å kunne beskytte mot angst og depresjon i familier med slike symptomer, og det kan være nyttig å oppmuntre til fysisk aktivitet hos ungdom i familier der spesielt mødre har symptomer. Symptomer på sosial angst ble ofte rapportert av ungdommer både i befolkningen generelt og av pasienter i psykiatrien, men få pasienter hadde diagnose på sosial angst. Symptomer var relatert til akademiske skoleproblemer, å bli utsatt for mobbing, spiseproblemer og kviseproblemer. Disse relaterte problemene kan være lettere å oppdage enn sosial angst og et fokus på disse kan bidra til å øke identifisering av slike symptomer.

Bidragsytere

Ingunn Ranøyen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved RKBU Midt-Norge - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
1 - 1 av 1