Derfor skaper Øst-Europa EU-splittelse. Intervjuet av Amund Bakke Foss.

Cecilie Endresen, postdoktor ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo, er i stor grad enig med Godzimirski, men det er en faktor hun ønsker å fremheve: – Hovedproblemet er fattigdom. Befolkningen sliter selv, og lysten til å hjelpe andre er derfor noe mindre, sier hun. Endresen tror en sentralt poeng når vi ser øst-europeeres flyktningeskepsis, er interne, sosiale og økonomiske vanskeligheter. Få av disse statene er spesielt vellykkede, og mange tenker at de har nok av problemer fra før. Endresen påpeker at det her er snakk om post-kommunistiske stater, som i lang tid har vært navlebeskuende, og ikke hatt en kultur for å heve blikket utover. – Hjelper ikke engang egen befolkning – Flere av de øst-europeiske landene har over en lang periode blitt tappet for de mest ressurssterke hodene, og det er dårlig utnyttelse av de ressursene som allerede finnes i landene. Hardtarbeidende mennesker sliter med å finne gode jobber. Derfor er flere skeptiske til at staten skal hjelpe utlendinger, når de ikke klarer å hjelpe deres egen befolkning. De tilsynelatende sterke reaksjonene fra øst-europeiske politikere til tross, Endresen advarer mot å overdrive forskjellene mellom øst og vest i Europa. – Innvandringsmotstand og fremmedskepsis er politiske tendenser over hele kontinentet, og det kan hende man ikke bør overdrive forskjellen på øst- og vesteuropeere i denne saken, sier hun og legger til: – I landene i øst er det også mange private og sivile initiativer for å hjelpe flyktningene med praktiske problemer. Og husk at det er blant folk som er langt fattigere enn mange av de som ønsker flyktninger velkommen i Vest-Europa.