Etableringen av norsk sikkerhetspsykiatri 1895-1940

I 1840-årene trådte to ulike lovverk i kraft i Norge. Den ene var Kriminalloven, den andre var Sinnssykeloven. Bestemmelser i disse lovverkene skapte et samfunnsmessig problem. På den ene siden kunne ikke sinnssyke straffes for sine kriminelle handlinger. På den andre siden kunne ikke forbrytere behandles i alminnelige sinnssykeasyl. Dermed oppsto en debatt om hvordan kriminelle sinnssyke skulle håndteres rettslig. Ved siden av viktige prinsipielle sider ved debatten omhandlet den en viktig praktisk side; om hvor behandlingen av de sinnssyke skulle kriminelle foregå. Forslagene til tiltak dreide tidlig inn på egne særanstalter, og konkret førte denne debatten til etableringen av Kriminalasylet i 1895 og senere også Reitgjerdet asyl i 1923. Disse to asylene skulle ha høyere sikkerhetsnivå enn alminnelige asyl, og skulle oppta sinnssyke som ble oppfattet som farlige eller særlig vanskelige. Egne lover ble laget for disse asylene og behandlingen der. I dag er slike institusjoner omtalt som sikkerhetspsykiatri i Norge.