Sammendrag
Storelva har vært fullkalket siden 1996. Kalkingen har ikke gitt den forventede økningen i fangst av laks.
Vassdraget avviker således fra erfaringene man har fra andre kalka elver på Sørlandet. Flere hypoteser er tidligere
vurdert. Av disse står aluminium (Al) i brakkvann (BV) sterkest. Giftigheten i surt vann skyldes Al. Kalking har
som kjemisk mål at Al skal avgiftes (omdannes fra giftige til ufarlige former). Når avgiftet og/eller humusbundet
Al fra ferskvann (FV) kommer i kontakt med saltvann (SV) dannes det på nytt giftige former i BV. Selv om smolt
som holdes i bur i BV akkumulerer Al på gjellene, har det har ikke vært mulig å kople dette til responser (effekter
målt som endring i gjeller, blodsalter og dødelighet) som kunne forklare lav overlevelse fra smolt til voksen laks.
Tidligere er det gjort observasjoner som kan tyde på at smoltvandring påvirkes negativt av Al i BV. Forsøkene i
2007 hadde som hovedmål å belyse effekter av Al på smoltvandring i BV. Resultatene viser at smoltvandringen
stanset opp tilnærmet umiddelbart etter at smolten kom inn i 4-6 ppt saltholdighet i BV. Mesteparten av smolten
forble i dette BV-området i > 4 uker. Et lite antall smolt vandret mot saltere vann. Vandringshastigheten var
unormalt lav i det mest Al-belastende vannet, økte med avtagende belastning og var høy når saltinnholdet var høyt.
Fisk eksponert i bur innenfor samme område akkumulerte betydelige mengder aluminium på gjellene. Resultatet
tyder på at aluminium i BV hemmer utvandring og således kan påvirke overlevelse fra smolt til voksen laks.
Vis fullstendig beskrivelse
