Sammendrag
Avhandlingen er et studium av bergkunst med utgangspunkt i veideristningsmaterialet fra Midt-Norge, der hovedvekten sannsynligvis stammer fra yngre steinalder. Det er en stor utfordring å datere bergkunst. Veideristningene i Norge er ofte tolket til å ha ligget i strandsonen og være forbundet med sjøen, og følgelig har strandlinjedatering i stor grad vært brukt. Metoden kan gi maksimumsalderen av feltet, når berget kom opp av havet etter landhevingen, men i teorien kan bergkunsten ha blitt laget når som helst etter det. Forskere har vært opptatt av figurenes stiluttrykk, og satt stil i sammenheng med strandlinjedatering. Forenklet sagt, har det vært tatt utgangspunkt i at store naturalistiske dyr har vært eldst, og har blitt gradvis mindre og mer skjematisk fremstilt jo nærmere bronsealderen man kommer. Stildatering og strandlinjedatering har imidlertid store utfordringer, som ikke har vært belyst i stor grad. Stilbegrepet har blant annet aldri vært skikkelig definert. Avhandlingens faghistoriske arbeid avslørte at forskere bruker begrepet på ulike måter, men at det også brukes om ulike nivå; på et overordnet nivå og på et individnivå. Bergkunsten har blitt laget av individer som var formet av sin opplæring og tiden menneskene levde i. På denne måten kan både tradisjoner, gruppetilhørighet og individuelle preferanser komme til syne i en og samme figur.
Mitt bidrag har vært å løsrive seg fra det kronologiske aspektet og prøve å finne mønstre i hvordan figurene er laget, og hva dette kan fortelle om menneskene som laget bergkunsten. Figurene viser store variasjoner, men viser også likheter i konstruksjonsmåte. Avhandlingen tar derfor utgangspunkt i tre nivåer; 1.gestalt (grunnformer som kan vitne om ulike tradisjoner), 2. typer (tillærte attributter/elementer) og 3. stil (det individuelle uttrykket). Dette forklarer hvorfor det finnes enkelte faste konstruksjonsrammer, men at det også finnes stor variasjon. Lik stil kan bety likhet tid og at figurene er laget av samme person, men ulik stil kan også bety lik tid – bare at figurene er laget av ulike personer. Bergkunstfeltene ser ut til å ha blitt bruk gjennom flere anledninger, da de fleste feltene viser stor variasjon i gestalter, typer og stiler. Det er også mulig å se likheter på tvers av felt både over korte og lengre avstander som kan vitne om kontakt, og kommunikasjonslinjer i landskapet. Det finnes imidlertid eksempler på figurer fra ulike felt på ulike høyder, som viser store likheter. Noe som tyder på at ikke alle bergkunstfelt var strandbundet. Arbeidet er en regional studie, men metoden lar seg tilpasse til annet materiale.
Gjennom avhandlingen ønsker jeg å vise kompleksiteten i materialet, som åpner for nye måter å se bergkunsten på. Det viser også at det er mer informasjon å hente ut av bergkunsten, ved å se individet i prosessen med å lage bergkunst.
Vis fullstendig beskrivelse
