Cristin-resultat-ID: 1348180
Sist endret: 28. mars 2019, 14:33
Resultat
Rapport
2016

Oksielva og Kvitbruelva til Saltdalselva, Nordland - Problemkartlegging og tilstandsbeskrivelse med forslag til tiltak

Bidragsytere:
  • Morten Andre Bergan
  • Hans-Christian Teien og
  • Torstein Kristensen

Utgiver/serie

Utgiver

Norsk institutt for naturforskning

Serie

NINA rapport
ISSN 1504-3312
e-ISSN 1504-3312
NVI-nivå 0

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2016
Volum: 1222
Hefte: 1222
Antall sider: 37
ISBN: 978-82-426-2853-4

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Oksielva og Kvitbruelva til Saltdalselva, Nordland - Problemkartlegging og tilstandsbeskrivelse med forslag til tiltak

Sammendrag

Det er gjennomført en problemkartlegging og vannøkologisk tilstandsbeskrivelse i to sidebekker, Oksielva og Kvitbruelva, til Saltdalselva i Nordland, høsten 2015. Det er registrert kraftig okerut-felling i begge bekkene, noe som potensielt kan gi negative effekter på vannmiljøet og organ-ismene der gjennom gifteffekter og nedslamming. Vannkjemiske analyser fra tre prøvetakingsrunder i 2015 viser at det tidvis er ekstremt høye jernverdier nær kilder i Kvitbruelva og Oksielva. Verdiene er så høye at det er lite trolig at ungfisk av laks eller ørret vil overleve lenge, eller at fisk (både ungfisk og stor gytefisk) vil vandre opp i vassdragene på disse tidspunktene. Bunndyrundersøkelsene påviste negative effekter i Oksi-elva, gjennom redusert biologisk mangfold, lavt antall bunndyr og generelt markant forstyrret bunndyrsamfunn nedstrøms problemområdene for jernutfelling. Bunndyrsamfunnet ovenfor jern-påvirkningen er lite forstyrret, med tilfredsstillende artsmangfold og god bunndyrproduksjon. De negative effektene som beskrives i resultatene kan knyttes direkte til jernutfellingen, mest sann-synlig gjennom både nedslamming av substrat, men også direkte dødelighet under tilsigstopper og utfellingsfase for jernet. I Kvitbruelva er nedre, jernpåvirkede strekninger sakteflytende myr/sumpområder, og uegnet for bunndyrinnsamlinger med bunndyrhåv. Trolig er det mest mar-kante utfellingsområdet, som ligger nedstrøms jernbanen, og mellom Fv 515 / E6, ulevelig for de fleste vannorganismer i dag. Dette utgjør stort sett et våtmarks-/flom-/kroksjøområde, dvs. en svært viktig naturtype, som normalt er artsrike habitater, med stort potensiale for sjeldne og rød-listede arter innenfor flere dyregrupper. Fiskeundersøkelsene viser at Oksielva er godt egnet for både gyting og oppvekst av sjøørret, og det er relativt tilfredsstillende forekomster av ørret-unger i flere aldersklasser i vassdraget ovenfor jernpåvirket strekning. Vassdraget er fortsatt et viktig gytevassdrag for sjøørret til Saltdalselva, med gode tettheter av årsyngel. Nedstrøms jern-utfelling avtar ungfisktettheten markant, til tross for at partiet opprinnelig synes å være svært godt egnet for gyting og oppvekst av ungfisk. Årsyngel ble ikke påvist på denne strekningen, og det ble bare funnet enkeltfisk av eldre årsklasser. Resultatene viser at jernutfellingen fører til liten eller ingen produksjon av sjøørret de nederste 400-450 meter av Oksielva. Oppgangsfisk kan potensielt unnlate å gå opp i elva ved utfellingstopper. Dagens jernutfelling reduserer med stor sannsynlighet produksjonen av sjøørret i vassdraget over tid. I Kvitbruelva ble det påvist både laks- og ørretunger, men forekomsten er svært liten på alle de undersøkte vassdragsavsnittene. Ovenfor nedre jernpåvirket strekning framstår habitat- og miljøkvalitet tilfredsstillende, men fore-komsten av laksefisk er svært lav; vesentlig lavere enn en forventet naturtilstand. Kun enkeltin-divider av ungfisk ble registrert, og årsyngel mangler fullstendig i vassdraget. Dette kan tyde på en kollaps i rekrutteringen. Tilgang til de antatt viktigste gyteområdene er trolig avhengig av mye nedbør for at fisken skal kunne vandre forbi våtmarksområdene i nedre del. Oppvandringene skjer trolig skje i en periode da tilsig av jernholdig vann og jernutfelling er størst. Det er sannsynlig at vi dermed har en vannkjemisk barriere som hindrer eller stopper gytefisk som ellers ville gå opp i Kvitbruelva. Trolig skjer det ikke årlig gyting i Kvitbruelva i dag. macroinvertebrates, streams, seatrout, water quality, mitigating measures, bekker, sjøørret, problemkartlegging,vannkvalitet, tiltak, jernutfelling

Bidragsytere

Aktiv cristin-person

Morten André Bergan

Bidragsyterens navn vises på dette resultatet som Morten Andre Bergan
  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NINA laksefisk ved Norsk institutt for naturforskning

Hans-Christian Teien

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Torstein Kristensen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Nord universitet
1 - 3 av 3