Sammendrag
Hva er lærerutdannerens ekspertise og mandat – og hvem avgjør det? I denne artikkelen foreslås profesjonsforståelse som en tilnærming til å kvalifisere og profesjonalisere lærerutdannerpraksis, og som et refleksjonsverktøy for å diskutere kvalitet i lærerutdanningene i det 21. århundre. Begrepet profesjonsforståelse er utviklet i et doktorgradsarbeid om musikklærere og musikklærerutdannere (Angelo, 2012a), og handler kort sagt om oppfatningen av hva utdanneren kan og skal. Dette dreier seg om kunnskap og identitet betraktet som sammenvevde størrelser, regulert av ulike typer makt. I artikkelen blir profesjonsforståelse diskutert på individuelt, kollektivt, institusjonelt og politisk nivå. I lærerutdanninger trekkes forståelsen av ekspertise og mandat i mange retninger, noe som kan henge sammen med blant annet utdanningsinstitusjonens profil, hvilke fellesskap som er av betydning for utdanneren, og om lærerutdanneren ser seg selv som for eksempel fagutøver, forsker, klasseromsekspert eller politiker. Lærerutdanningsfeltet er så langt lite formelt regulert, og det er mye opp til den enkelte lærerutdanner å bestemme hva slags kunnskapsutvikling og identitetsutvikling som lærerstudentene skal tilbys, og å avgjøre hvilke kvalitetsnormer som får gyldighet. Denne autonomien har fordeler og ulemper, og den er også truet i utdanningslandskapet. For å styrke og videreutvikle lærerutdanningene i det 21. århundre trengs det refleksjonsrammer som tar utgangspunkt i et særlig viktig aspekt i lærerutdanningene – nemlig lærerutdannerne. I denne artikkelen foreslås profesjonsforståelse som en innfallsvinkel til nettopp dét, og dermed også som et refleksjonsverktøy for å kunne diskutere kvalitet i lærerutdannerpraksisene.
Vis fullstendig beskrivelse
