Borgerlønn kan slå tre fluer i én smekk, skriver Elin Ørjasæter.

Borgerlønn kan slå tre fluer i én smekk, skriver Elin Ørjasæter. Flagget vaiet foran rødmalt stue i fjellheimen. Inne i stuen satt bygdefolket og diskuterte robotteknologi. Det var næringslivsdag i Vindafjord, og jeg delte ut pris til årets bedrift. Vinneren var Hatteland med systemet Autostore. Et revolusjonerende, smart system for lagerstyring, og som selges over hele verden. Autostore er bygget på en av de teknologiene som beskrives i Sintef-rapporten «Effekten av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv» (2015). Kapittel 1 i rapporten handler om nye nøkkelteknologier, kapittel 2 om nye produksjonsmetoder og kapittel 3 om nye forretningsmodeller. En teknologi-optimist kan lese seg varm og lykkelig. Helt til vi kommer til kapittel 4: «Potensiale for tap av arbeidsplasser». De teknologiske endringene kan gjøre stadig flere av oss overflødige. Økonomer forsikrer gjerne at arbeidsløshet får folk inn i ny og mer produktiv virksomhet. Men ifølge Sintef kan det bli anderledes nå. De disruptive innovasjonene vil bli så voldsomme at tapet av arbeidsplasser kanskje ikke kan absorberes. Rapporten tar ikke opp hva det i så fall vil bety for velferdssystemet. Det gjorde derimot NRK Debatten 28. april, der temaet var fremtidens arbeid og borgerlønn.