anskelig for barna hvis mamma eller pappa er psykisk syk.

Barnas situasjon kan være vanskelig hvis mamma eller pappa er psykisk syk. Omlag 50 fagfolk fra distriktet har vært samlet for å få mot til å gjøre noe konkret sammen med både foreldre og barn. - Situasjonen for barna kan ofte være slitsom hvis de har ei mor eller en far som er psykisk syk. Vi vil at barna skal bli tatt på alvor. Ofte tiltror vi ikke barna å ha evnen til å reflektere over eget liv. Det har de, sier Kate Mevik som er barnevernspedagog og sosiolog. Hun er sammen med klinisk sosionom Bjørg Eva Trymo innleid som forelesere til seminaret. Skyldfølelse - Psykisk syke foreldre har ofte sterkere skyldfølelse for barna enn andre som ikke er syke. De tørr slett ikke fortelle andre at de føler at de ikke strekker til, mener Trymo. - Hvis de tar kontakt for å spørre etter hjelp hos psykiatrikontoret i kommunen, helsestasjonen, legen eller voksen psykiatrisk klinikk vil de ofte samarbeide og lar fagfolkene slippe taushetsplikt i forhold til skole og barnehage der barna deres er. Da er det enklere å få til tiltak på tvers av etater og for familien, sier hun. Mevik ønsker at resultatene av seminaret skal være at det kommer ett eller to, gjerne flere konkrete tiltak frem. - Vi skulle også ønske at det kunne vært mulig å få til foreldregrupper uten at deltakerne i foreldregruppene absolutt trenger å være pasienter. Foreldre kan gi hverandre mange gode råd, selv om de er syke. Ofte har de store ressurser på temaet, sier hun. - Vi håper at fagfolk skal tørre å sette ord på spørsmålene de har til psykisk syke og ikke være redde for å spørre om pasienten trenger hjelp og støtte, sier Mevik Nybrottsarbeid - Barn har rett til å ha det bra. De har krav på både trygghet og informasjon selv om foreldrene er dårlige. Kanskje det kan være en ide at barn med foreldre med psykiske problemer kan få treffes sammen og føle at de er normale og har et fellesskap, la de få vite hvilke rettigheter de har, sier Mevik. Både Mevik og Trymo understreker at det er viktig at fagfolk tørr å være ildsjeler i slike prosesser. De må tørre å gjøre nybrottsarbeid på problemstillingen. Men samtidig sier de at det selvfølgelig er viktig at de har ledelsen med seg slik at ikke sånt nybrottsarbeid kommer på toppen av jobben de har til daglig. - Vi har både ressurser om temaet og er gode fagfolk, men det skorter på handling. Vi må tørre å prøve ut og være i kontakt med familiene, sier Trymo. Savner fagfolk Konferansen har fått støtte fra fylkeslegen i Nordland og det er RKK Rana som står for den praktiske gjennomføringen. Men det er ei tverrfaglig gruppe i Rana bestående av Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, Spesialisthelsetjenesten, Psykiatrisk Dagsenter, Høgskolen i Bodø og RKK Rana som har hatt et sterkt ønske om å danne et nettverk for å møte utfordringen de har i det direkte arbeidet med voksne med psykiske lidelser, og eller deres barn. Derfor har de tatt initiativ til konferansen. Grete Halvorsen fra Psykiatrisk Dagsenter og Grethe Johansen ved Høgskolen i Bodø som sitter i denne tverrfaglige gruppa sier de har vært opptatt av hvordan de kan møte den psykiske syke som har barn. - Hvordan går vi frem for å skape gode relasjoner i familien, sier Johansen. - Vi håper samarbeidet på tvers av fagprofesjoner kan gi inspirasjon og ideer til å gjøre noe konkret i familiene som har disse utfordringene, sier Halvorsen. Til slutt har Halvorsen og Johansen et hjertesukk. De skulle gjerne sett at det var flere deltakere fra de som jobber direkte med de psykisk syke voksne som hadde vært til stede. - Både spesialisthelsetjenesten med Voksen Psykiatrisk Klinikk og legene burde vært bedre representert her, sier de.