Sammendrag
Både reformen av den amerikanske diagnosemanualen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) i 1980 og utviklingen av diagnoseverktøy basert på denne reformen, som Structured Clinical Interview for DSM Axis I Disorders (SCID I), har blitt kalt en revolusjon innenfor psykiatrien. Det viktigste med denne revolusjonen var at den la til grunn observerbare tegn og symptomer for diagnostiseringen. Den skulle, som de viktigste pådriverne for endringen framhevet, ”focus on observable behavior only”, og ikke gjøre slik psykatrien hadde gjort tidligere, å fokusere på ”unconscious processes.” Med fokus på det observerbare skulle psykiatriens diagnoser og verktøy bli mer pålitelige. Revolusjonen var en epistemologisk transformasjon. Denne artikkelen viser at den også var en ontologisk transformasjon. Grunnlaget for å fokusere på ”observable behavior only” var en tillit til statistiske analyser og at sykdommen ville vise seg gjennom et bestemt antall forekomster av tegn og symptomer. Fra et statistisk grunnlag som i høyden kunne brukes til å si noe om sannsynlighet for en sykdom, ble bestemte fordelinger av tegn brukt som grunnlag for å konkludere om bestemte sykdommers 156 Tidsskrift for Forskning i Sygdom og Samfund, nr. 25, 157-171 eksistens. Gyldigheten til sykdommer ble basert på statistiske beregninger av forekomster av observerbare tegn. Artikkelen problematiserer både det epistemologiske og ontologiske grunnlaget for denne revolusjonen gjennom en studie av de vitenskapelige arbeider og begrunnelser som ledet fram til transformasjonen, samt ved studie av diagnoseverktøyet SCID i bruk. SCID blir studert gjennom bruken av verktøyet på massemorderen Anders Behring Breivik. Dette caset er et unikt materiale siden SCID ble brukt to ganger av to forskjellige team av psykiatere, og med diametralt forskjellig utfall. Caset brukes dermed til å tydeliggjøre svakhetene med grunnlagstenkningen.
Vis fullstendig beskrivelse
