Sammendrag
Norsk forsvarspolitikk har gjennomgått store omstillinger siden den kalde krigens slutt, spesielt i perioden 1990–2005. Regjering og Storting sendte stadig flere soldater til
fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner i utlandet, mens Forsvaret selv fremdeles hadde forsvar av landet som sitt primære fokus. Boken viser hvordan kald krig-tenkningen og etablerte praksiser i forsvaret og forsvarsmiljøer lenge bremset en politisk ønsket omstilling
fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar tilpasset internasjonale operasjoner. Norsk utenriks-, sikkerhets- og Forsvarspolitikk er tett sammenvevet, og utfordres stadig av endringer i trusselbildet og i NATO, men boken løfter også fram de nasjonale forutsetningene for handling. Dette gjelder også dagens trusselbilde, som preges av globale maktskifter og nye aktører. Analysen omfatter forsvarsdiskursen - debatter både på Stortinget og innen Forsvaret, og kombinerer dette med studier av praksis; hvordan forsvarspolitikken utformes i praksis, blant annet gjennom langtidsplanlegging, militær utdanning og profesjonsutvikling.
Vis fullstendig beskrivelse