Sammendrag
Mål for tjenester til personer med utviklingshemming er normalisering og inkludering; herunder retten til eget hjem og nødvendig omsorg i hverdagen. Mål på individnivå er å leve et aktivt voksent liv, bo i eget hjem og kunne bestemme selv i eget liv. Imidlertid har enkelte personer med utviklingshemming i tillegg til sin grunntilstand psykiske vansker og/eller store atferdsmessige utfordringer. I omsorgen inngår dermed atferdsregulerende tiltak. Tiltakene er lovregulert og kan bare utføres under ledelse av en profesjonell med høgskoleutdanning. Ansatte kan sies å arbeide under to ulike og til dels motstridende målsettinger. De skal tilrettelegge for selvbestemmelse og en voksen identitet samtidig som de tillates å bruke makt og tvang for å regulere atferd. Med andre ord utføres det profesjonelle arbeidet i krysspress mellom makt og tvang og identitetsstøttende omsorg. Gjennom deltakende observasjoner i bofellesskapene og intervjuer med ledere, ansatte, pårørende og beboere har vi studert forholdet mellom kontroll og omsorg slik det framkommer i konteksten bofellesskap. Det kommer fram at atferdsmodifiserende teknikker er forlatt til fordel for en relasjonell tilnærming med vekt på tett kontakt mellom beboere og ansatte. Kunnskapen som denne tilnærmingen baseres på er relasjonsbygging over tid, erfaring med den enkelte beboer og etablering av en felles kommunikasjon som gjør at beboer og yrkesutøver forstår hverandre. Målet med paperet er å sette fokus på hvilke kunnskap og holdninger profesjonsutøvere innenfor omsorgssektoren utøver i sitt arbeid. Hvordan forvalter de politiske idealer, målsetninger og rettigheter overfor beboere og hvilke former får dette i praksis?
Vis fullstendig beskrivelse
