Sammendrag
Perm/trias(P/T)grensa har vært gjenstand for diskusjon i lengre tid. Tradisjonelt er basis trias definert ved første opptreden av ammonoidéer av Otoceras woodwardi-gruppen (inkl. O. boreale). Problemet er at topp perm ikke er tilstrekkelig utviklet i de viktigste profilene i Nepal og Kina, og det har vist seg å værte vanskelig å korrelere til europeiske og nordlige områder. Typeprofilene for øvre perm er dessuten i Russland, som her består av kontinentale avsetninger. Conodonter benyttes mer og mer til datering av perm/trias-profiler, med godt resultat i Russland og Canada (nordlige provinser), samt i Tethys-provinsene i sydlige Europa og Asia. Subkommisjonen for triasstratigrafi har foreslått at conodonten Isarcicella parva (=Hindeodus parvus) skal være indeksfossil for basis trias. Det er også foreslått at et dramatisk fall i d13C og d18O i lag fra øverste perm skal danne grunnlag for definisjon av basis trias (basis trias event).
Overgangen mellom Tempelfjordengruppen (TG) (perm) og Sassendalengruppen (SG) (trias) på Svalbard er en markant litologisk overgang, fra forkislete skifre og kalklag (perm), til løsere skifre. De øverste titalls metrene av TG er meget fossilfattige (bortsett fra på Bjørnøya), og første opptreden av Otoceras boreale er ca 10 m opp i SG. Palynologi har ikke gitt en entydig plassering av P/T-grensa på Svalbard, men palyno-assosiasjoner i basis av SG korrelerer bra mot Griesbach på Grønland, mens tilsvarende i toppen av TG er av sen perm (Kazan) alder.
I tillegg til palynomorfer og ammonoidéer nær P/T-grensa i grunne boringer i Barentshavet (SINTEF/IKUs boringer i Svalisdomen og Finnmark vest) opptrer conodonter og scolecodonter i varierende mengde. Sistnevnte har kastet nytt lys på evolusjonen av chaetognater, mens conodontene indikerer at kjernene fra Svalisdomen inneholder øverste perm som ellers mangler på Svalbard. Tidligtriassiske conodonter i kjernen korrelerer kjernen til forekomster (Diener?) på Spitsbergen.
Vis fullstendig beskrivelse
