Cristin-resultat-ID: 1482313
Sist endret: 15. juli 2017, 08:25
Resultat
Rapport
2004

Pelagisk kvalitet – fra hav til fat - Delrapport I: Tokt med M/S Zeta (ringnot) etter makrell, september 2003

Bidragsytere:
  • Hanne Digre
  • Snorre Angell og
  • Marit Sandbakk

Utgiver/serie

Utgiver

SINTEF Fiskeri og Havbruk

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2004
Antall sider: 43
ISBN: 978-82-14-06008-9
Open Access

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Pelagisk kvalitet – fra hav til fat - Delrapport I: Tokt med M/S Zeta (ringnot) etter makrell, september 2003

Sammendrag

Hensikten med toktet var å etablere status for kvalitet på makrell fanget med ringnot. Gjennom kvalitetsmålinger, avdekke hvor og i hvilke deler av fangstprosessen og ombordhåndteringen den største kvalitetsforringelsen finner sted. Det ble gjort en gjennomgang av fangstsituasjonen og logistikk om bord for å påpeke gode og mindre bra løsninger i forhold til fiskens kvalitet. Her er et utvalg av resultatene som ble funnet: • Temperaturregistreringene gjort under toktet viser at kjølekjeden var under kontroll. • Not er generelt et skånsomt fangstredskap og påførte fisken minimalt med ytre skader. Fangstprosessen er imidlertid stressende for fisken og den var utmattet før ombordtaking startet. Eventuelle forbedringer kan oppnås ved skånsom tørking, evt. andre prinsipper for ombordtaking av fisk. • Dekksarrangementet er funksjonelt. Renner og fordelingskasser har imidlertid noen kanter og 90° vinkler som er ugunstige i forhold til skader på fisk. For å redusere total løftehøyde for fiskepumpen og unngå skader på fisk kan en vurdere bruken av fleksible slanger istedenfor renner og fordelingskasser. • Dødeligheten øker med tida fisken står i nota etter fangst. • All fisk var i rigor 2 til 3 timer etter ombordtaking, noe som betyr at fisken var totalt utmattet i fangstøyeblikket. • Det var minst redskapsskader på fisken før den kom på dekk (gruppe 1 og 4). Andelen økte etter pumping • Den siste fisken som ble tatt om bord (både fra not, etter pumping og før lagringstankene), hadde størst prosentvis innhold av blodflekker i fileten vurdert etter 3 dagers kjølelagring. I tillegg hadde fileter fra siste fisk som ble tatt ut før lagringstank høyest gapingfrekvens. • Det var ingen forskjell i tekstur og farge på makrell fra de ulike gruppene. Oksidasjonstallene var lave, noe som viser at makrell kan fint lagres i 8 dager på kjølelager (v/ +4°C) og 1 måned på fryselager (-20oC) uten å harskne.

Bidragsytere

Hanne Digre

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fiskeri og ny biomarin industri ved SINTEF Ocean

Snorre Angell

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fiskeri og ny biomarin industri ved SINTEF Ocean

Marit Sandbakk

  • Tilknyttet:
    Forfatter
1 - 3 av 3