Sammendrag
Sen-paleozoiske revstrukturer er godt kjent fra arktiske områder, - fra Canada (Sverdrupbassenget), Grønland (Wandelbassenget og sentrale Østgrønland), Barentssokkelen og Svalbard, og videre østover til Novaja Semlja og Timan-Pechora / Ural. I flere av disse områdene representerer revene (og biohermene) (betydelige) petroleumsreservoarer, mens de på Svalbard og så langt i Barentshavet ikke har vist seg å ha tilstrekkelig reservoarkvalitet.
Bryozoer er viktige biogene komponenter i de fleste sen-paleozoiske revene, i tillegg til (fylloide) alger og Palaeopalysina. Publiserte arbeider og feltarbeide har vist at fenestrate bryozoer dannet biohermer i slutten av karbon, mens Palaeoaplysina var en viktigere komponent tidlig i perm. Resultater fra Barentshavet tyder på at svamper og bryozoer dannet biogene oppbygninger mot slutten av perm.
Feltarbeide ble tidlig på 1990-tallet utført i Gipsdalen (Nordströmfjellet) der en sen-karbon bryozodominert bioherm ble undersøkt. Biohermen er datert v.h.a. fusulinider og conodonter til (sen) moskva. Biohermkjernen består generelt av lys grå massiv vakkestein dominert av bryozoer. I komplekse hulrom (stromaktaktis) danner ofte store bryozo-kolonier et beskyttende tak, mens de fleste mindre hulrom (makro-porøsitet) er delvis tettet igjen av marin sement. Dolomittisering har ofte ødelagt bryozoenes interne mikrostrukturer, - og dermed viktige trekk for arts-identifikasjon.
Bryozofaunaen er dominert av fenestrate bryozoer, der mange typiske midt-karbon- til tidlig-perm-former forekommer: Flexifenestella, Rectifenestella, Alternifenestella, Penniretepora, Ptylopora, Acanthocladia, Polypora og Polyporella. Cryptostome bryozoer er sjeldne, mens fenestrate kolonier ofte danner substrat for fistuliporide cystoporater, Tubiphytes, og enkrusterende ikke-fusulinide foraminiferer. Alge-komponenter er relativt sjeldne i bryozo-oppbygningen.
En regressive krinoide-kornstein ligger rett over biohermen, med en helt annen bryozo-fauna, med arter av Goniocladia, Rhombotrypella, Archimedes, og Ascopora, i tillegg til fragmenterte fenestellider.
Vis fullstendig beskrivelse