Ytterst i verden: Om huler, hulemalinger og fenomenologi

Langs den norske ytterkysten finnes hundrevis av brenningsgrotter, mange trenger langt innover i mørket, i noe tilfeller mer enn 150 meter. Mange steder har landhevingen løftet hulene utenfor havdønningens rekkevidde, og levnet de som store, mystiske hull i landskapet. Det er en rikholdig flora av myter og sagn knyttet til hulene, og ikke så sjelden kan man treffe på håndfaste minner etter en fjern fortid. De gode bevaringsforholdene her inne har gitt arkeologene mange muligheter til interessevekkende funn. I noen av hulene er det funnet malinger på veggene. De aller fleste malingene er enkle strekmennesker, en kroppsstrek, sprikende armer og bein, og et rundt hode. Samtlige huler med malinger finnes i et bestemt område, de fleste i Nordland fylke. Til sammen er det kjent 13 huler med malinger, som rommer i overkant av et hundretalls figurer, hvor av rundt 90 er de nevnte strekfigurer. De første ble oppdaget i 1912, og det oppdages stadig flere i dette området. Ganske sannsynlig tilhører malingene den samme tradisjon. Malingene er ikke datert direkte, men andre funn fra disse hulene kan antyde at tradisjonen tilhører «Bronsealder», eller «Tidlig metalltid» som perioden benevnes her nord. Å ferdes i hulene er knyttet til sterke sanseuttrykk, nå som før. Hulene er de samme som de var for lenge siden. Menneskenes kropp og sanser er likeledes i hovedtrekk de samme. I et «presentistisk», fenomenologisk perspektiv kan vi her og nå møte disse sanseinntrykkene, i dag som i en fjern fortid. Men en grunnleggende kritikk av fenomenologien er at vi aldri kan vite detaljene i møtet mellom fortidsmenneskenes verdensforståelse og det vi kan erfare gjennom våre sanser i dag. Men betyr dette at det er formålsløst å utforske sanseinntrykk som kilde til innsikt? Kan malingenes art og plassering i hulene, sammenholdt med hvordan hulene oppleves nå gi holdepunkter? Mot en objektiv, positivistisk og sannhetssøkende forskningstradisjon må man sannsynligvis gi tapt. Men kan her ligge frø til resonnementer som kan ta oss videre? Utforskningen av denne dimensjonen ved hulemalingene står i sentrum for forskningsseminaret nå.