Perspektiver på fastlegens rolle i lindrende behandling - funn fra en evalueringsstudie av det lindrende tjenestetilbudet i Norge

Fastlegene har medisinsk ansvar for alle hjemmeboende pasienter på sin fastlegeliste. Det innebærer at fastlegene har et ansvar for pasienter i alle livets faser, inkludert dem som har behov for palliativ (lindrende) behandling og omsorg. For pasienter som ikke klarer å møte hos fastlegen, skal fastlegen gi tilbud om hjemmebesøk. Ifølge «Forskrift om fastlegeordning i kommunene» skal dette tilbys dersom pasienten på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte til konsultasjon på legekontoret, eller når dette anses nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp (1). Mange pasienter med behov for palliative tjenester vil havne i denne kategorien. Denne artikkelen bygger på studien «Evaluering av tjenestetilbudet til personer med behov for lindrende behandling» som er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet (2). Vi skal her belyse fastlegen som aktør i det lindrende behandlingstilbudet, og drøfte muligheter og begrensninger for fastlegens deltakelse i dette tilbudet. Vi vil presisere at de funn og perspektiver som belyses i artikkelen, i hovedsak er basert på fastlegenes samarbeidspartnere. Dette omfatter kommunalt ansatte hjemmesykepleiere og kreftkoordinatorer og ansatte i palliative team i sykehus, samt ansatte i frivillige organisasjoner. Disse har blant annet rapportert om sine erfaringer med – og behovet for – samarbeid med fastleger.