Cristin-resultat-ID: 1615218
Sist endret: 27. september 2018, 16:02
Resultat
Rapport
2018

Forurensningsregnskap Kristiansandsfjorden; kilder for PAH i Baneheia og Kvadraturen, samt analyse/modellering av løste og biotilgjengelige metaller i Baneheia.

Bidragsytere:
  • Atle Hindar
  • Øyvind Aaberg Garmo
  • Sondre Meland
  • Alfhild Kringstad og
  • Liv Bente Skancke

Utgiver/serie

Utgiver

Norsk Institutt for Vannforskning

Serie

NIVA-rapport
ISSN 1894-7948

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2018
Hefte: 7281
Open Access

Klassifisering

Emneord

Metaller • Utslippskilder • Avrenning • PAH

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Forurensningsregnskap Kristiansandsfjorden; kilder for PAH i Baneheia og Kvadraturen, samt analyse/modellering av løste og biotilgjengelige metaller i Baneheia.

Sammendrag

Et måleprogram i Baneheia og bygatene ble gjennomført i 2016 som del av arbeidet med å utarbeide et forurensningsregnskap for deler av Kristiansandsfjorden. Nye prøver ble tatt i avrenningen fra Baneheia og i Tollbodgate i 2017. Grenseverdier for flere PAH’er var overskredet begge steder. Sammensetningen av PAH16EPA varierte lite over tid på hvert sted, men profilene var svært forskjellige. Prinsipalkomponentanalyser viste at det var likheter mellom sammensetningen av PAH i takavrenningen ved Elkem Carbon og i Baneheia, noe som indikerer at Elkem kan være kilde for PAH i Baneheia. PAH i denne takavrenningen er imidlertid under utredning, noe som vil gi et bedre grunnlag for å vurdere Elkem som mulig kilde for Baneheia. Den konsistente profilen i Tollbodgate og sammensetningen av PAH16EPA (høy andel 4-6-rings PAH’er, inklusiv benzo(a)pyren, som i eksos og fluoranten, pyren og benzo(ghi)perylen fra dekkslitasje) viser at veitrafikk er dominerende kilde her. Konsentrasjonen av løst Cd, Cu og Zn i Baneheia ligger over grenseverdien for årsmiddelkonsentrasjoner (AA-EQS) i vannforskriften. Konsentrasjonen av den biotilgjengelige fraksjonen av Ni og Pb er klart lavere enn grenseverdiene. Modellering viser at Cr, Cu og Pb var sterkt bundet til humus og at Zn, Cd og Ni var moderat bundet til humus. Humusbindingen reduserer vannets giftighet og bør tas med i betraktningen når vannkvaliteten vurderes.

Bidragsytere

Atle Hindar

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Nedbørfeltprosesser ved Norsk institutt for vannforskning

Øyvind Aaberg Garmo

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Akvatiske miljøgifter ved Norsk institutt for vannforskning

Sondre Meland

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Økotoksikologi ved Norsk institutt for vannforskning

Alfhild Kringstad

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Miljøkjemi ved Norsk institutt for vannforskning

Liv Bente Skancke

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Nedbørfeltprosesser ved Norsk institutt for vannforskning
1 - 5 av 5