Undersøkelse for anlegg i berg.- Hvilke metoder bør benyttes, hvordan utnytte resultatene?. Lunnertunnelen

Ved Lunnertunnelen er det utført flere undersøkelser enn det som er normalt for en veitunnel. Det er utført tradisjonelle geologiske forundersøkelser som feltkartlegging, refraksjonsseismikk og kjerneboring i regi av Statens vegvesen. I tillegg er det i forbindelse med prosjektet �Miljø og samfunnstjenlige tunneler� utført flere �nye� undersøkelser blant annet helikoptermålinger, 2D-resistivitetsmålinger, optisk televiewer, borehullslogging og prøvepumping av borehull. Tunnelen er ferdig drevet, med gjennomslag i oktober 2002. Lunnertunnelen er derfor en velegnet tunnel for å vurdere hvor mye informasjon de forskjellige undersøkelsene kan gi. I forbindelse med undertegnedes doktorgradsarbeid ble det i mai 2002 presentert en prognose for hvor mye vann som var forventet i den delen av tunnelen som ennå ikke var ferdig drevet. (mellom profil nr. 1700 og 3250). Presentasjonen på kursdagene ved NTNU 2003, bygger i stor grad på rapporten �Oppsummering av utførte undersøkelser og prognose for innlekkasje ved Grualiatunnelen�, [1]. En oversikt over de forskjellige undersøkelsesmetodene som er utført vil bli presentert. Undersøkelsene vil bli presentert kronologisk, delt opp i før og etter prognosen ble utarbeidet, og resultatene blir diskutert med henblikk på hvilken informasjon de enkelte undersøkelsesmetoden har gitt. Det er lagt mest vekt på de resultatene som er ment å ha størst betydning i forhold til innlekkasje i tunnelen. Spesielt interessant er det å vurdere hva de �nye undersøkelsesmetodene� kan gi av informasjon. I dette tilfellet har vi fasiten for hvor mye vann som kom og hvilken bergmassekvaliteter som var i tunnelen. Prognosen for innlekkasjer som ble presentert i mai 2002 vil bli sammenlignet med de faktiske forhold som ble møtt under driving i Lunnertunnelen. Som grunnlag for prognose for innlekkasje, er det forsøkt å se under ett på alle undersøkelsene som på det tidspunktet var utført. De fleste undersøkelsene viste anomalier i de samme områdene som feltkartleggingen hadde registrert svakhetssoner. I prognosen for innlekkasje er det antatt at de største innlekkasjene vil komme i forbindelse med svakhetssoner.