Konstruksjonen av den problematiske lærerutdanningen. Lærerutdanningen i et institusjonelt og politisk landskap

Norsk lærerutdanning er under stort press fra media, politikere og ett offentlig utdanningssystem opptatt av hvordan man kan gjøre reformere og forbedre norsk skole og lærerutdanningen. Her er det av sosiologisk interesse å rette fokuset på hvordan problemer og løsninger defineres av ulike aktører tilknyttet lærerutdanningen og lærerprofesjonen. Ett ensidig fokus på lærerutdanningens formelle organisering, og hvordan ting burde være, gir et lite nyansert bilde av de faktiske utfordringer lærerutdanningen og nyutdannede lærere møter i praksis. Studiens to forskningsspørsmål er 1) Hvilke forståelser av problemer og løsninger har sentrale aktører i lærerutdanningen og i utdanningsfeltets institusjonelle omgivelser? og 2) Hvordan verdsettes og omsettes læreres kompetanser i og utenfor skolen? Når det gjelder forskningsspørsmål 1 viser studien at lærerstudentene og lærerutdannerne møtes av motstridende forventninger knyttet til spørsmålet om hva lærerutdanningen er og bør være. Mange studenter starter ved utdanningen ut i fra sin interesse for barn og unges oppvekstsvilkår og trivsel i skolen. Et økt faglig fokus i lærerutdanningen fører til at deres pedagogiske kompetanse og interesser miskjennes og underkommuniseres. De må selv bygge bro mellom en økende akademisk orientert opplæring og et praksisfelt i skolen hvor de må beherske en hel rekke praktiske utfordringer som ikke gis prioritet i lærerutdanningen. Lærerutdannerene har en delvis annen oppfatning enn studentene om formålet med lærerutdanningens organisering. Lærerutdannerne må både forholde seg til organisatoriske og ytre politiske målsetninger i sin yrkesrolle. Spriket mellom hva man sier man gjør og praksis blir dermed løst koblet. Analysene knyttet til forskningsspørsmål 2 viser hvordan læreres kompetanser kan omsettes i og utenfor skolen. Utdanningen motiverer og kvalifiserer til ulike karrierer. Dette belyser frafall fra læreryrket som et mer sammensatt fenomen. Prosjektet kombinerer metodiske tilnærminger gjennom tematisk analyse av dokumenter, fokusgruppeintervju, dybdeintervju og spørreskjema. Ved å sammenligne stemmene til ulike aktører tilknyttet lærerutdanningen utfordres ideen om en lærerutdanning i krise.