Sammendrag
Rapporten har tatt for seg hvilke hensyn som var særlig vektlagt i utlysningene av matfisk-tillatelser til laks og ørret i tildelingsrundene fra 2002 til 2013. I studien ble forskriftene til tildelingsrundene studert. Dette er hensyn som var nevnt spesielt i forskriftene som ble laget til hver runde, enten som kriterier for hvem som kan søke om nye tillatelser, eller hva som skulle vektlegges ved prioritering mellom søkere. De hensynene som har ligget i lovene, og dermed vært gjeldene for alle utlysningene, har vi ikke fokusert på.
Funnene fra studien viser at det har vært særlige hensyn knyttet til disse temaene: Geografisk fordeling; Distriktshensyn; Eierskap og aktørenes størrelse; Miljø; Fiskehelse; Vederlag og budrunde; Utvikling av akvakulturnæringen i seg selv; Andre hensyn.
Rapporten har også sett på utviklingen av regelverket for akvakultur generelt for perioden 1973–2018. Gjennomgangen viser blant annet hvordan de særlige hensyn nevnt over har kommet inn i det generelle regelverket. Vi ser flere trender i utviklingen. Overordnet kan vi si at hensynene for hvor nye tillatelser skal komme, har dreid fra å være dominert av hvor det var ønskelig med mer havbruk, hovedsakelig ut fra distriktshensyn, til å si hvor det er mulig med mer havbruk ut fra miljøhensyn. Hvem som skal få nye tillatelser har dreid fra å være delvis basert på størrelse, hvor mindre aktører prioriteres, til å være hovedsakelig basert på vilje og evne til å betale vederlag for tillatelsen. Videre har reguleringen av hvordan det drives havbruk, og igjen særlig med tanke på å unngå eller redusere miljøproblemer, blitt mer omfattende og detaljert, og mer vektlagt.
Vis fullstendig beskrivelse
