Tonelagsspredning på Strilelandet

Denne artikkelen beskriver og analyserer hvordan tonelagskontrasten sprer seg fra bergensmålet til bygdemålene rundt byen, de såkalte strilemålene. Disse har så langt tilbake vi har kilder, ikke hatt tonelagskontrast, men dette er nå raskt i ferd med å endre seg. Spredningen er ikke en isolert endring, men del av en større endring der bergensmålet i stadig økende grad påvirker strilemålene og etter hvert fortrenger dem. Mønsteret som avtegner seg, er at den bergenske tonelagskontrasten i form av en tidlig tonetopp i tonelag 1 mot en markert senere i tonelag 2, fonetisk sett gradvis vinner terreng. Det dreier seg med andre ord ikke om en kategorisk veksling mellom ingen kontrast og fulle bergenstonelag, men om en prosess der pionerene i den første etterkrigsgenerasjonen manifesterer en kontrast der avstanden mellom de to tonetoppene er markert mindre enn i bergensmålet. Først i generasjonen født etter 1980 finner vi fullt utviklede bergenske tonelag. I tillegg til alder spiller også geografisk og kulturell avstand til byen en rolle, områder nær byen, for eksempel Ytre Arna, ligger langt foran mer fjerntliggende områder som for eksempel Austevoll.