Strukturerte fagmøter i sykehjem – «å ro i takt mot felles mål».

Bakgrunn Mange av beboerne på sykehjem har demens med neuropsykiatriske symptomer som gjør pleieplanlegging krevende. For å sikre personsentrert omsorg og møte denne pasientgruppens behov, anbefales det at det gjøres omfattende geriatrisk observasjon og vurdering, samt gjennomføres regelmessige strukturerte fagmøter ledet av sykepleiere. Endring av praksis kan være utfordrende og grunnene til at man ofte ikke lykkes i sykehjem er lite utforsket. Hensikt Å beskrive helsepersonellets erfaringer med utprøving av en sykepleietiltaksmodell bestående av geriatrisk vurdering og strukturerte fagmøter, samt å utforske forutsetninger og barrierer for implementering. Design og metode 4 fokusgrupper, totalt 19 ansatte ved 4 sykehjem ble intervjuet. Materialet ble analysert med tematisk innholdsanalyse. Foreløpige resultater To tema: 1) Læring. Deltakerne opplevde at den nye modellen førte til kvalitetsforbedring og at den bidro til erfaringsdeling. Modellen måtte tilpasses til hvert enkelt sykehjem/avdeling og lokal praksis. På individuelt nivå opplevde deltakerne at modellen økte deres bevissthet, engasjement og motivasjon. Deltakernes ferdigheter innen kartlegging og dokumentasjon ble bedre. 2) Forutsetninger og barrierer. For å muliggjøre innføring av en ny pleiemodell er det nødvendig med lederstøtte, og sykepleierne må ha ferdigheter i møteledelse. Modellens egnethet må vurderes individuelt da sykehjemstjenesten kan være kompleks og ustabil. Den elektroniske pasientjournalen må være tilpasset modellen, og organisasjonen må gi tid og rom for å endre strukturer. Mangel på prioritering, tidsknapphet og mangel på kompetanse var de viktigste hindringene for endring. Diskusjon Ettersom sykehjemstjenesten er ressursintensiv med hensyn til kompetanse og tid, er det viktig å strukturere innsatsen. Sykehjemmene er ulikt organisert, og de ansatte må styre endringen selv. For å kunne prioritere bruken av sykepleiernes kompetanse må det settes av tid, og det må være forståelse for nødvendigheten av å gjøre forbedringer i hele faggruppen. Selv om intensjonene er gode og mange har gode erfaringer med ny praksis, vil mangel på kontinuitet, hyppige utskiftinger blant beboerne og personell bidra til at gamle måter å utføre omsorgen opprettholdes.