Cristin-resultat-ID: 1695354
Sist endret: 3. mai 2019, 10:59
Resultat
Rapport
2019

Effekter på laks (Salmo salar) ved eksponering for monokloramin

Bidragsytere:
  • Anders Gjørwad Hagen
  • Sigurd Hytterød
  • Kjetil Olstad
  • Øyvind Aaberg Garmo
  • Mari Darrud
  • Tobias Houge Holter
  • mfl.

Utgiver/serie

Utgiver

Norsk Insitutt for Vannforskning

Serie

NIVA-rapport
ISSN 1894-7948

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2019
Hefte: 7358
Antall sider: 37
ISBN: 978-82-577-7093-8
Open Access

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Matematikk og naturvitenskap

Emneord

Monokloramin • Gyrodactylus salaris L. • Atlantisk laks • Fysiologi

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Effekter på laks (Salmo salar) ved eksponering for monokloramin

Sammendrag

Det er gjort flere eksperimentelle forsøk med formål å utvikle klor som behandling mot Gyrodactylus salaris i elver. Gjennom disse forsøkene er det funnet at svært lave konsentrasjoner av klor tilsatt som monokloramin, kan fjerne G. salaris fra laksunger i løpet av få dager uten å ha synlige negative effekter på laksen. Klor kan være giftig for fisk, og flere arter innenfor laksefamilien (Salmonidae) er beskrevet som svært følsomme for klor. Det er imidlertid stor variasjon i oppgitte konsentrasjoner for akutt giftighet. Kronisk giftighet for klor er observert etter eksponering for residualt klor helt ned i 3 μg/l, men da over en eksponeringsperiode på 12 uker. Hensikten med dette prosjektet har vært å undersøke om, og eventuelt hvordan, ettårige og toårige laksunger påvirkes av eksponering for klorkonsentrasjoner som er relevant for behandling mot parasitten. Det ble også undersøkt om fisken evner å restituere eventuelle subletale effekter fra kloreksponeringen. Eksponering for vann tilsatt 30 og 60 μg klor/l ga kun små blodfysiologiske forandringer hos fisken. Alle fysiologiske forandringene, med unntak av reduserte hematokritverdier hos gruppen med ettåringer, restituerte også raskt etter endt kloreksponering. Kloreksponeringen ga ingen patologiske forandringer i gjellene, og det ble ikke registrert vesentlige forskjeller i protein- og metabolittsammensetningen i slimlaget til kloreksponert fisk sammenlignet med kontrollfisk. Det var liten forskjell i fysiologisk effekt på laksungene som ble eksponert for de to klordosene. Dette gir en viss grad av fleksibilitet ved dosering av kloramin til et vassdrag, og lokale variasjoner i klorkonsentrasjon kan tolereres av fisken. Forsøket indikerer at laksunger kan eksponeres i inntil 17 dager for dobbelt så høy klordose som tidligere har vist seg å fjerne parasitten fra laks i løpet av 2-4 dager. En slik fleksibilitet representerer en robusthet for eventuell bruk av kloramin som behandlingskjemikalium mot G. salaris.

Bidragsytere

Anders Gjørwad Hagen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Forskningsinfrastruktur ved Norsk institutt for vannforskning

Sigurd Hytterød

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Forskningsgruppe fiskehelse ved Veterinærinstituttet

Kjetil Olstad

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NINA Lillehammer ved Norsk institutt for naturforskning

Øyvind Aaberg Garmo

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Miljøkjemi ved Norsk institutt for vannforskning

Mari Darrud

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Forskningsgruppe fiskehelse ved Veterinærinstituttet
1 - 5 av 12 | Neste | Siste »