Sammendrag
Vi tar utgangspunkt i reinbeitekapasiteten til de arealene som berøres av den nye kraftlinja. Grunnlaget for beitekapasiteten er bruttoavkastning beregnet som fôrenheter (ffe) for de aktuelle vegetasjonstypene som det aktuelle beitelandet består av. Bruttoavkastningen multipliseres med utnyttingsgraden som er den andelen av bruttoavkastningen som beites for å få nettoavkastningen pr. km2 (Villmo 1982, Tømmervik 2018). Vi legger til grunn en forenhetspris på kr 6,28.
For linjetraseen har vi ut fra landsdekkende vegetasjonskart (Johansen 2009) beregnet nettoavkastning for i en bredde på 2 km og 4 km på hver side av kraftlinja, vurdert som unnvikelsessoner. I samsvar med den store majoriteten av forskningsresultater (jfr. Vistnes & Nellemann 2008, Danell 2013, Skarin & Åhman 2014) legger vi til grunn at typisk unnvikelse vil kunne være 40-80 prosent innen 2 til 4 km fra kraftlinja, bl.a. avhengende av terrenget.
For dette distriktet legger vi til grunn at da kraftledningen kommer i dalsida på østsiden av Balsfjordeidet og utenfor selve sommerdistriktet, dvs. vil det ikke kunne påregnes vesentlige unnvikelseseffekter innenfor sommerbeitedistiktet. Det viktigste beitetapet for dette distriktet vil derfor være på vår – og høstbeitet innen for distrikt 26 Rosta. Vi legger til grunn det vår/høstbeitet som er inntegnet på NIBIOs reindriftskart, i alt 69,7 km2.
En unnvikelsessone på 2 km omkring linjetraséen (i hovedsak på østsida) utgjør 20,8 km2 og 29,8 prosent av høstbeitet, mens en unnvikelsessone på 4 km omkring linjetraséen utgjør 35,3 km2 og 50,6 prosent av høstbeitet. Vi forutsetter at kraftlinja medfører 60 prosent unnvikelse av en sone på 2 km og 30 prosent unnvikelse av de neste 2 km. For den nærmeste sone på 2 km har vi beregnet et beitetap på 483 736 kr. For den neste 2km har vi beregnet et beitetap på 103 592 kr. Det totale årlige beitetapet blir ut fra dette 587 328 kr.
Vis fullstendig beskrivelse
