Sammendrag
Vi tar utgangspunkt i reinbeitekapasiteten til de arealene som berøres av den nye kraftlinja. Grunnlaget for beitekapasiteten er bruttoavkastning beregnet som fôrenheter (ffe) for de aktuelle vegetasjonstypene som det aktuelle beitelandet består av. Bruttoavkastningen multipliseres med utnyttingsgraden som er den andelen av bruttoavkastningen som beites for å få nettoavkastningen pr. km2 (Villmo 1982, Tømmervik 2018). Vi legger til grunn en forenhetspris på kr 6,28.
For linjetraseen har vi ut fra landsdekkende vegetasjonskart (Johansen 2009) beregnet nettoavkastning for en sone i en bredde på henholdsvis 2 km og 4 km på hver side av kraftlinja. Den første skal dekke to potensielle unnvikelsessoner. I samsvar med den store majoriteten av forskningsresultater (jfr. Vistnes & Nellemann 2008, Danell 2013, Skarin & Åhman 2014) legger vi til grunn at typisk unnvikelse vil kunne være 40-80 prosent innen 2 til 4 km fra kraftlinja, bl.a. avhengende av terrenget.
For dette distriktet går kraftlinja under skoggrensa og vi kan legge til grunn at unnvikelse skjer innen en sone på minst 2 km på hver side av kraftlinja. Det forekommer dessuten allerede unnvikelse fra eksisterende kraftlinje, men vi må forutsette at den nye og større kraftlinja vil øke unnvikelsen kraftig. Vi forutsetter at eksisterende kraftlinje medfører 30 prosent unnvikelse og at unnvikelsesprosent øker til 80 prosent på grunn av den nye linja. Vi beregner derfor beitetap basert på 50 prosent unnvikelse av en sone på 2 km på hver side av den nye kraftlinja.
Dette utgjør i alt 26,5 km2, dvs. 2,9 prosent av beitearealet men 5,6 prosent av det nyttbare beitet i sommerdistriktet. Med valgte forutsetninger vil det totale beitetapet pr. år bli 474 030 kr. pr. år.
Vis fullstendig beskrivelse
