Sammendrag
Vegvannet inneholder en rekke miljøgifter av både uorganisk og organisk opprinnelse som kan være oppløst eller bundet til partikler. The oppløste miljøgiftene er ofte svært mobile og som oftest da mer biotilgjengelig enn hva de partikulær bundne stoffene er, dette gjør dem til stoffer av bekymring for innvirkningen de har på miljøet. Miljøgifter som er oppløst i vann er det større utfordringer for å fjerne med dagens behandlingsløsninger. Denne oppgaven består av en rekke studier for å undersøke ulike behandlingsmetoder for vegavrenning, ved en rekke feltarbeid utført på tre relevante steder. Regnbedet som er konstruert ved brygga i Bergen for håndtering av avrenning fra nærliggende gater, fortau og lignende, dette var også en metode for å opprettholde et stabilt overvanns nivå. Selv om regnbed ikke er en godkjent renseløsning for vegavrenning var idéen å se på bruken av passive prøvetakere sammenlignet med tradisjonelle manuelle vann prøvetakning. Det var i tillegg en interesse for å se på kapasiteten regnbedet har til å fjerne uorganiske miljøgifter i avrenningsvannet. The andre stedet for feltarbeid var på en «test-site» bygget i forbindelse med konstruksjonen av nye E18 mellom Västerås og Enköping i Sverige, som var et meget egnet sted for å studere en rekke ulike påvirkninger vegdekket og trafikk har på miljøet. Objektivet var å se på to ulike metoder for behandling av vegavrenning da det var bygd et filtrasjons område hvor vannet fra veiskulderen ble infiltrert før det rant ut i en brønn som var objektet for prøvetakingen. Den andre brønnen som ble testet var ubehandlet avrenning direkte fra midten av vegen. Passive prøvetakere ble brukt for å måle de akkumulerte konsentrasjonene over en tidsperiode på minst én uke og sammenligne resultatene med manuelle prøve resultater. The siste stedet var på vassdragslaben i Trondheim hvor en stor skala swale med tre ulike filter materialer var studie objektet, for å se på filtrenes evne til å holde blant annet tungmetaller igjen, og hvordan en økt saltkonsentrasjon påvirker denne evnen. Passive prøvetakere ble brukt aktivt og resultatene ble sammenlignet med resultatene fra de manuelle prøvene. Filter materialene som ble testet var furu bark, granulert olivin Blueguard® G1-3 og regnbed. En løsning med sink, kobber og nikkel ble tilført i vann løsningen sammen med tre ulike salt konsentrasjoner (0,100mg/L og 3000mg/L).
Regnbedet i Bergen viste en nedgang for tungmetall konsentrasjonene fra innløpet til utløpet av bedet. DGT konsentrasjonene viste ekstremt høye verdier sammenlignet med de manuelle prøvene som hadde konsentrasjoner på samme nivå som funnet i andre studier av regnbed og vegavrenning generelt. De høye konsentrasjonene kan være på grunn av kontaminering av prøvetakerne, det kan også være en jevn lekkasje av metallene som ikke de manuelle prøvene klarer å fange opp. Resultatene fra «test-site» E18 i Sverige viser at det er en signifikant forskjell mellom infiltrert avrenningsvann og ubehandlet vann rett fra veien. Dette tyder på at med få tiltak slik som det er gjort i ved «test-siten», er det mulig å forbedre vannkvaliteten og forhindre at store mengder miljøgifter gjør skade på mottaker mediet. Resultatene fra vassdragslaben viser at det er en signifikant forskjell på prøvetakningsmetodene, men innvirkningen av salt på de ulike filter materialene varierer for de ulike metallene. Granulert olivin er det materialet som viser best kapasitet til å adsorbere metallene fra avrenningsvannet, det er også det material som er minst påvirket av en økende saltkonsentrasjon. Det er liten tvil om at rensing og behandling av avrenningsvann fra vei er noe som burde studeres nærmere og for å gjøre det enda mer realistisk.
Vis fullstendig beskrivelse
