Sammendrag
I løpet av de siste ti-årene på slutten av forrige århundre har forskning og helsevesen for personer med psykotiske lidelser bidratt med betydelige fremskritt mht diagnostikk, tidlig deteksjon og intervensjon, psykoedukativt familiearbeid, ferdighetstrening, helhetlig behandling og mer bivirkningsvennlige antipsykotisk medisiner. Til tross for dette er det dessverre fremdeles et gap mellom forskning og klinikk innen mange områder. Denne presentasjonen velger å fokusere på noen av disse. Et viktig område er behandling av komorbide lidelser hos denne pasientgruppen. Dette angår særlig rusmiddelmisbruk eller såskalt "dobbeltdiagnose", depresjon, sosial angst og posttraumatiske lidelser. Og i takt med et økende og klinisk kompliserende rusbruk, ser man desverre også at selvmordsraten for disse personene igjen øker. Mange personer med psykose-lidelser har også vedvarerende psykotiske symptomer (ca 15% av nysyke og ca 20% av de med mer langvarig sykdom). Dette til tross for de de fleste mottar optimal farmakologisk behandling. Nyere behandlingsforskning viser derimot at kognitiv atferdsterapi, som gis i tillegg til medisiner, reduserer styrken, frekvensen og ubehaget knyttet til det å ha vrangforestillinger og hallusinasjoner. Videre viste Gråwe til egen forskning som viser at omtrent 90% av disse ikke har ordinært lønnet jobb - noe som står i sterk kontrast til at ca 60-70% ønsker slik jobb. Det ble også kort orientert om nyere intervensjonsformer som bidrar til å hjelpe flere ut i yrkeslivet og om gunstige kliniske forløpsmessige konsekvenser av sysselsetting. Gråwe avsluttet med å presentere en oversikt over evidensbasert psykososial forskning og viste til egen og utenlands forskning som demonstrerer overlegne kliniske effekter av å organisere behandlingen for de med alvorlige psykiske lidelser i såkalte psykoseteam (eller "assertive community mental health treatment" (ACT) som det omtales internasjonalt).
Vis fullstendig beskrivelse
