Interpreter students’ development of professional characteristics as interpreters for deafblind individuals: Evidence-based practice and Bildung processes

Denne avhandlingen undersøker hvordan studenter, med liten eller ingen kunnskap om eller ferdigheter i tolkning for døvblinde, tilegner seg de nødvendige egenskapene for å kunne bli en profesjonsutøver. Ved å anvende de to perspektivene kunnskapsbasert praksis og Bildung, undersøker avhandlingen hvordan studenter utvikles og transformeres (dannes) på vei mot å bli profesjonelle tolker som kan tolke for døvblinde i en rekke situasjoner. Ved å utforske hvordan studenter utvikler sin kunnskapsbaserte praksis, beskriver denne avhandlingen hvordan de erobrer sitt handlingsrom som tolker for døvblinde. Avhandlingen utforsker også hvordan studenters Bildung-prosess manifesterer seg i hvordan de konstruerer sin profesjonelle identitet. Det er gjort lite forskning på hvordan studenter utvikles og transformeres til å bli tolk for døvblinde. Det mangler også forskning som undersøker hvordan studentene utvikler sin kunnskapsbaserte praksis og hvordan de konstruerer sin profesjonelle identitet som tolk for døvblinde. Denne studien har derfor som mål å frembringe ny kunnskap om emnet. En kvalitativ studie ble utformet og fokusgruppediskusjoner ble gjennomført med studenter fra et bachelorprogram i tegnspråk og tolkning, et program der studenter også utdannes til å bli tolk for døvblinde. Fokusgruppediskusjonene ble gjennomført på tre ulike stadier i utdanningen for å forstå hvordan utviklingsprosessen skrider frem. Diskusjonene ble transkribert, og både innholdsanalyse og kritisk diskursanalyse ble anvendt på datamaterialet for å få en dypere og mer helhetlig forståelse. Forskeren i denne studien forsket både på, for og med sine egne studenter, og avhandlingen diskuterer også de ulike fordelene og utfordringene ved denne prosessen. Avhandlingen konkluderer med at studentene utviklet sin kunnskapsbaserte praksis ved å bli kjent med person og kontekst, fra å stå overfor det ukjente til å kunne takle det ukjente, og til å kunne sette/markere grenser for sin rolle som tolk. Denne utviklingen resulterte i at studentene erobret sitt handlingsrom som tolker for døvblinde. I løpet av utdanningen gjennomgikk studentene også en Bildungs-prosess. Tidlig i utdanningen trakk de på diskurser som var tilgjengelige for dem før de startet bachelorprogrammet, slik som omsorgsdiskursen. Denne dekket både å gi og behøve omsorg. Utover i bachelorprogrammet trakk studentene mer og mer på diskurser som var gjort tilgjengelige for dem i utdanningen, som en tolketeknisk diskurs, samarbeidsdiskurs og en refleksjonsdiskurs. Til slutt var det de sistnevnte diskursene som dominerte studentenes konstruksjon av sin profesjonelle identitet. Denne avhandlingen diskuterer også forskerens nærhet til feltet som ble forsket på og til studentenes utvikling. Avhandlingen argumenterer for at nærheten gav forskeren en mulighet til å få fram informasjon som vanligvis ellers ville vært skjult. Samtidig inntok forskeren den nødvendige distansen ved å ha en refleksiv tilnærming til forskningsprosessen og ved å gi plass for et «fremmed blikk» ved å samarbeide med studentene for å generere data. Denne studien påpeker også behovet for mer forskning som fokuserer på studenters utvikling mot å bli tolk for døvblinde. Det foreslås å gjennomføre studier som inkluderer større grupper studenter og studenter fra flere utdanningsinstitusjoner, som undersøker om og i så fall hvordan studentene fortsetter sin profesjonelle utvikling, eller som fokuserer på andre aspekt ved studenters utvikling eller inkluderer døvblindes perspektiv.