Metaforer og muligheter. Et bidrag fra teoretisk pragmatikk til undervisning i kreativ metaforbruk.

I beskrivelsen av kjerneelementet ‘Språket som system og mulighet’ i utkastet til Læreplan i norsk (Utdanningsdirektoratet, 2019a) fremgår det at elevene skal beherske språklige normer, men også «[…] kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter». I utkastet til Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter (Utdanningsdirektoratet, 2019b) fremgår det at elevene skal øve opp grunnleggende skrivekompetanse på norsk for blant annet å kommunisere og uttrykke seg kreativt. Metaforisk bruk av ord på en ny og kreativ måte kan gi en estetisk opplevelse som skaper glede (Federl, 2018). Det kan imidlertid se ut til at lærere har lettere for å snakke om elevers forståelse av metaforer enn om deres bruk av metaforer (Dørum, 2015, 41-42). Når det gjelder elevers forståelse av metaforiske uttrykk, har bevissthet på kildedomener (Lakoff og Johnson, 1981) vist seg å være nyttig (Cameron, 2002; Golden, 2005, 2006). I dette foredraget foreslår jeg at lærere og elever kan ha nytte av en forståelse av metaforer gjennom det teoretiske begrepet ‘konseptuell justering’ (Falkum, 2011, 2014; Sperber og Wilson, 1986/1995) når elevene utforsker kreativ bruk av metaforiske uttrykk i egen tekstproduksjon. For at kommunikasjonen skal lykkes, må mottaker forstå den intenderte betydningen til det uttrykk som brukes metaforisk. Jeg skal argumentere for at mottakerbevissthet sammen med bevissthet om hvordan konsepter justeres i tråd med konteksten kan bidra til kreativ og vellykket bruk av metaforiske uttrykk. Dette vil være særlig relevant for elever som ønsker å bruke metaforer fra andre språk de kan. Et sentralt premiss for argumentasjonen er et syn på bruk av metaforer fra andre språk som transspråking (f.eks. Dewilde og Igland, 2015; Li, 2011, med referanser) fremfor ‘conceptual errors’ (Danesi, 2008).