Sammendrag
Miljøtilstanden i Mjøsa har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970‐ og 1980‐tallet. Den økologiske tilstanden
i 2018 mht effekter av næringssalter var god på alle prøvetakingsstasjoner i Mjøsa, men var nær grensen god/moderat i
Furnesfjorden. Konsentrasjonen av total‐fosfor i Mjøsa har blitt betydelig redusert etter Mjøsaksjonen på 1970‐ og 1980‐tallet,
men har vært litt høyere i de senere årene. Økningen skyldes trolig store tilførsler fra nedbørfeltet i tilknytning til flomepisoder i
årene 2011, 2013 og 2014. I 2018 var fosfortilførslene store (197 tonn), hvorav Gudbrandsdalslågen bidro med 68 %, mens øvrige
tilløpselver bidro med ca. 27 %. Det var likevel lav fosforkonsentrasjon i Mjøsa, fordi mesteparten av tilførslene kom med
vårflommen i mai og var bundet til partikler som sedimenterte i de nordlige delene. Algemengden er mer enn halvert siden 1970‐
tallet, og biomassen av cyanobakterier (blågrønnalger) er redusert til et svært lavt nivå. I den senere tid har det imidlertid vært
enkelte år med mye kiselalger i august‐september. I 2018 var det også kiselalger som dominerte algesamfunnet, mens det fortsatt
var svært lite cyanobakterier. Til tross for en svært varm og tørr sommer i 2018 var algemengden relativt liten, noe som kan skyldes
små tilførsler av fosfor fra lokale tilløpselver i sommermånedene, kombinert med uvanlig mye dyreplankton. Den økologiske
tilstanden i nedre deler av Hunnselva og Vikselva ble vurdert som moderat i 2018 basert på undersøkelser av begroingsorganismer
og bunndyr.
Vis fullstendig beskrivelse
