Cristin-resultat-ID: 1802295
Sist endret: 10. mars 2021, 11:03
NVI-rapporteringsår: 2020
Resultat
Vitenskapelig artikkel
2020

Kystvaktens hevdelse av norsk suverenitet rundt Svalbard: Russiske persepsjoner og reaksjoner

Bidragsytere:
  • Anne-Kristin Jørgensen og
  • Andreas Østhagen

Tidsskrift

Internasjonal Politikk
ISSN 0020-577X
e-ISSN 1891-1757
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 2020
Publisert online: 2020
Trykket: 2020
Volum: 78
Hefte: 2
Sider: 167 - 192
Open Access

Importkilder

Scopus-ID: 2-s2.0-85091818302

Klassifisering

Vitenskapsdisipliner

Internasjonal politikk • Statsvitenskap og organisasjonsteori

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Kystvaktens hevdelse av norsk suverenitet rundt Svalbard: Russiske persepsjoner og reaksjoner

Sammendrag

Svalbard og vernesonen rundt øygruppen står sentralt i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Siden 1977 har en konflikt mellom landene omhandlet Norges rett til myndighetsutøvelse i disse farvannene. Hva er russiske persepsjoner av norsk politikk i vernesonen? Hvordan har persepsjoner og reaksjoner utviklet seg siden årtusenskiftet? Hvilke endringer – om noen – ser vi i forbindelse med forverringen i det bilaterale forholdet etter 2014? Og hva betyr dette for faren for en eventuell konflikt i dette området? Oppsummert finner vi at 2014 ikke fremstår som noe vannskille med hensyn til forholdet mellom Norge og Russland i vernesonen. Den store endringen kom da de russiske føderale myndighetene fra og med «Elektron»-saken i 2005 gikk over fra protest til dialog. Siden har Russland lagt seg på en relativt forsonlig linje. Unntaket er en kort periode etter arrestasjonen av den russiske tråleren «Sapfir-2» i etterkant av delelinjeavtalen mellom Norge og Russland fra 2010, da store deler av rederinæringen og andre i det russiske nord var i harnisk og krevde handling angående vernesonen. Etter 2011 har hendelser i vernesonen blitt håndtert uten ytterligere eskalering. Dette er derimot ikke en naturtilstand, men en situasjon underbygd av en rekke spesifikke faktorer som kan komme til å endre seg.

Tittel

The Coast Guard's Enforcement of Norwegian Sovereignty around Svalbard: Russian Perceptions and Reactions

Sammendrag

Svalbard and the maritime zone around the Arctic Archipelago are central to the bilateral relationship between Norway and Russia, both in terms of economic and security concerns. Since 1977, a dispute between the countries has concerned Norway’s right to assert sovereignty in these waters. What are Russian perceptions of Norwegian sovereignty enforcement in the Fisheries Protection Zone (FPZ)? How have perceptions and reactions evolved since the turn of the millennium? What changes – if any – do we see in connection with the deterioration in the bilateral relationship after 2014? And what does this mean for the danger of a possible conflict in this area? In summary, we find that 2014 does not appear to be a watershed with respect to the relationship between Norway and Russia in the FPZ around Svalbard. The change came when Russian central authorities after the Elektron-case in 2005 switched from protest to dialogue. Since then, a relatively conciliatory line has been emphasized regarding this dispute. The exception is a short period after the arrest of the Russian trawler Sapfir-2 following the 2010 Norway-Russia Delimitation Agreement, when large parts of the fishing industry and other regional actors in the Russian north were in harness and demanded action. After 2011, incidents in the FPZ have been handled without further escalation, although this is by no means a state of nature, but a situation underpinned by a number of specific factors that could be subject to change.

Bidragsytere

Anne-Kristin Jørgensen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fridtjof Nansens institutt

Andreas Østhagen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Fridtjof Nansens institutt
1 - 2 av 2