Kjøreegenskaper lettere tilhengere

Denne rapporten omhandler kjøreegenskaper for tilhengere opp til 3500 kg beregnet for personbiler og varebiler i førerkortkategori B og BE. Formålet er å utrede de ulike utfordringer som oppstår når biler, med høy grad av teknologiske førerstøttesystemer bruker tilhengere som kun er utstyrt med mekaniske innretninger for bremsing, fjæring og kursstabilitet. Forskningsprosjektet har vært finansiert av Regionalt Forskningsfond, Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg Trøndelag, og Nord universitet Handelshøgskolen Trafikkfaglige studier. Ved bruk av praktiske utprøvinger på bane, spørreundersøkelser, litteratursøk og intervju og dialogmøter er det forsøkt å utrede hvordan tilhengere med last blir påvirket av krefter som kan oppstå under kjøring på vei, samt hvordan bil med ulike typer elektroniske førerstøttesystemer blir påvirket av tilhengere i ulike situasjoner. Videre har det vært et mål å utrede hvordan en kan sikre at førere får en forsvarlig opplæring i å kjøre med tilhenger, og om det gjennom bruk av våre innsamlede data kan utvikles virtual reality (VR) simulering til bruk i opplærings-sammenheng som et bidrag til mer trafikksikker bruk av tilhenger. Lovverk for krav til kjøretøy og kontroll er utredet, og det er gjort en vurdering om disse er tilstrekkelig for trygg ferdsel. Funn viser at et stort antall forhandlere av ulike typer bilmerker ikke kunne svare på om deres biler hadde førerstøttesystemer som også var beregnet til å håndtere tilhengere. Videre ble det avdekket at statistikker knyttet til ulykker og uhell der tilhengere er involvert er lite spesifisert. Produsentene av tilhengerne påpeker på den ene siden at de må forholde seg til et krevede regelverk når det gjelder tilhengeren sitt chassis, bremser og drag, men påpeker samtidig at når det gjelder påbygg er dette noe som er i større grad reguleres av den enkelte produsent. Utprøvinger som er utført på bane med avansert måleutstyr viser at de ulike tilhengere har ulike egenskaper. Selv om der er funnet at noen tilhengere påvirker bilen mere enn andre, er det ikke nok til å påstå at den ene type konstruksjon påvirker bil og tilhenger mere enn andre på et generelt grunnlag. Studiens viktigste funn er at tilhenger som har underliggende hjul med last opp mot maksimal nyttelast, velter i hastigheter langt under hva som er grenseverdi for bil. I utprøvingene som ble gjort på bane veltet tilhengerne i 62-65 km/t i manøver som bil alene kjører 75-80 km/t uten tendens til velt eller annen ustabilitet. Dette er en dramatisk forskjell, spesielt da dette skjer med tilhenger det ikke kreves tilleggsopplæring for å kjøre. For denne kategori tilhengere bør det vurderes om det bør kreves særskilt opplæring som det er for tyngre tilhengere, eller om det bør settes konkrete konstruksjonsmessige krav til selve tilhengerne for å unngå velt. Å finne de nøyaktige årsakssammenhenger og nøyaktige grenseverdier for de ulike dynamiske karakteristika for tilhengerne og for bil og tilhenger sammen, vil kreve mere spesifiserte utprøvinger og forskning, noe som på bakgrunn av denne rapporten anbefales på det sterkeste. Sett fra et juridisk ståsted er ferdsel med motorvogn med påkoblet tilhenger et enda større farepotensial enn ferdsel med motorvogn uten tilhenger. På denne bakgrunn stilles det et strengere krav til aktsomhet ved ferdsel med tilhenger. Rettspraksis viser at terskelen for den straffbare uaktsomhet ved bruk at tilhenger er svært lav. Føreren må med andre ord være særlig aktpågivende, hensynsfull og varsom når ferdselen foregår med tilhenger.