La Nouvelle Héloïse og "det relative jeg" - identitet og interaksjon

Mitt innlegg fokuserer på individtenkningen i La Nouvelle Héloïse av J.-J. Rousseau. Romanen utgjør et betydningsfullt moment i historien om individualiteten i den vestlige kultur. Vi finner her kimen til sentreringen om det uavhengige individ og dette individets rett til selvbestemmelse og selvdefinering som har blitt vår kulturs udiskutable grunnpilar. Samtidig ser vi også en begynnende problematisering av konsenkvensene av den individsentrerte tenkningen gjennom romanens tematisering av konfliktene mellom individuelle og samfunnsmessige normer, og de menneskelige omkostningene som det individuelle valg medfører. Selv om det er andre av Rousseaus verker som på en mer systematisk måte konsenterer seg om individdannelsen og individets utvikling, viser det seg at La Nouvelle Héloïse artikulerer og utvikler innsikter om disse problemstillingene som kun er mulig gjennom romanens særegne form.