Geografisk utbredelse av truede insekter og edderkoppdyr, sopp, lav og moser: modellering av hotspots

Endret arealbruk er ifølge det internasjonale naturpanelet (IPBES) den største trusselen mot verdens biologiske mangfold. Ivaretakelse av artenes habitater er derfor den mest effektive må-ten å bevare det biologiske mangfoldet på. I dette arbeidet er det naturlig å fokusere på områder med særlig høyt biologisk mangfold, såkalte «hotspots», hvor mange arter kan ivaretas på samme areal. Dette krever imidlertid kunnskap om hvor slike hotspots finnes. I 2018 modellerte vi hotspots for karplanter i Norge, inkludert hotspots for karplanter generelt og truede arter og truede ansvarsarter spesielt. Vi har nå gjort det samme for insekter og edderkoppdyr, sopp, lav og moser. Våre prediksjoner viste at hotspots for alle arter av både insekter og edderkoppdyr, sopp, lav og moser var konsentrert til Oslofjord-området, samt langs Sør- og til dels Vestlandskysten og om-rådene rundt Trondheimsfjorden. Når det gjaldt truede arter og truede ansvarsarter, var fore-komsten av hotspots mye mer spredt og inkluderte i tillegg dalstrøkene på Østlandet, hvor Gud-brandsdalen pekte seg ut som særlig viktig, og for noen artsgrupper deler av Trøndelag, Nord-land, Troms og Finnmark. Hotspots for de ulike artsgruppene var relatert til ulike miljøvariabler, men alle var konsentrert til områder preget av stor befolkningstetthet, bebyggelse eller infrastruk-tur. Kun en liten andel av hotspots-områdene var fanget opp av eksisterende verneområder, kart-lagte naturverdier (naturtypelokaliteter og MiS nøkkelbiotoper) eller inngrepsfrie naturområder. Dette, i kombinasjon med forekomsten av hotspots nær områder preget av menneskelig aktivitet, gjør artene ekstra sårbare for arealbruksendringer og andre inngrep i eller i nærheten av leve-områdene. I slike pressområder var dessuten hotspot-områdene svært fragmentert på grunn av infrastruktur og annen arealbruk. Det betyr arealbruksendringer allerede har redusert arealet med intakte hotspots. Overlapp mellom hotspots for truede arter av ulike artsgrupper var konsentrert til områdene rundt Oslofjorden og til dels kyststrøk nord til Rogaland, rundt Trondheimsfjorden og i dalstrøkene på Østlandet. Det betyr at i disse områdene er mulighetene størst for å ivareta hotspots for flere artsgrupper, først og fremst karplanter, sopp, lav og moser, på samme areal. Truede ansvarsar-ter fulgte i stor grad det samme mønsteret som truede arter, men for truede ansvarsarter var det også store hotspot-områder uten overlapp mellom artsgrupper. Det betyr at truede ansvarsarter av ulike artsgrupper i mindre grad kan forvaltes på samme areal. Kunnskap om hvor vi finner hotspots for truede arter og truede ansvarsarter er nyttig når tiltak skal settes i verk for å nå målet om å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge. Det er imidlertid viktig å huske på at dette dreier seg om modellerte data. Kartene angir hvor naturforholdene på stedet tilsier at potensialet for slike hotspots er størst og erstatter ikke kartlegging av arter og naturtyper. Slike kart er likevel et godt verktøy for overordnet planlegging i forvaltningen av norsk natur.