Cristin-resultat-ID: 1807503
Sist endret: 11. august 2020 13:14
NVI-rapporteringsår: 2020
Resultat
Vitenskapelig artikkel
2020

Urbanisering av det samiske elektoratet: En fremvoksende skillelinje i den moderne samepolitikken?

Bidragsytere:
  • Per Selle
  • Anne Julie Semb og
  • Kristin Strømsnes

Tidsskrift

Tidsskrift for samfunnsforskning
ISSN 0040-716X
e-ISSN 1504-291X
NVI-nivå 1

Om resultatet

Vitenskapelig artikkel
Publiseringsår: 2020
Volum: 61
Hefte: 2
Sider: 101 - 123
Artikkelnummer: 1
Open Access

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Urbanisering av det samiske elektoratet: En fremvoksende skillelinje i den moderne samepolitikken?

Sammendrag

Stemmeretten ved sametingsvalg i Norge er ikke knyttet til at en bor innenfor et bestemt geografisk område, men er en politisk rettighet som erverves på individuelt etnisk grunnlag, og som følger individet uavhengig av bosted. En raskt økende andel av Sametingets elektorat bor nå utenfor de tradisjonelle samiske bosettingsområdene, og svært mange bor i en by. Sametinget har likevel ikke utviklet en særegen bypolitikk, og Sametingets virkemiddelapparat er fremdeles hovedsakelig rettet inn mot å styrke småskalaproduksjon i rurale utkantstrøk nord for Saltfjellet. I hvilken grad ser vi konturene av tydelige interessemotsetninger mellom samer bosatt i det samepolitiske sentrum og bysamene? Slike eventuelle interessemotsetninger kan på sikt føre til at Sametinget i langt større grad enn nå vil måtte prioritere språk- og kulturtiltak rettet mot samer i byene fremfor tiltak som tar sikte på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur i de tradisjonelle samiske bosettingsområdene. Artikkelen analyserer holdningsmessige likheter og forskjeller mellom samer bosatt i det samepolitiske sentrum (Karasjok og Kautokeino) og samer bosatt i Tromsø og Oslo med utgangspunkt i data fra Sametingsvalgundersøkelsen i 2017. Resultatene av analysen tyder ikke på at det har utviklet seg dyptgående strukturelle interessemotsetninger mellom samer i byer og samer i det samepolitiske sentrum. Både bysamene og samene i det samepoliske sentrum fremstår som særlig opptatt av egen situasjon, men har samtidig et bredere syn på Sametingets virksomhet enn det som følger av ens egne umiddelbare egeninteresser.

Tittel

Urbanization of the Sámi electorate: An emerging dividing line within modern Sámi politics?

Sammendrag

The right to vote in elections to the Norwegian Sámi Parliament is not territorially delimited. A rapidly growing proportion of the electorate now resides outside the traditional core Sámi areas, and very many live in urban areas. However, the Sámi Parliament has not yet developed a policy that targets urban Sámi, and the body still prioritizes measures aimed at securing the “resource base for Sámi culture” in rural areas in Northern Norway. Do we find deep conflicts of interest between urban Sámi and Sámi residing in the core Sámi areas that eventually might push the Sámi Parliament to put much stronger emphasis on allocating resources to cultural measures aimed at urban Sámi? We use data from the electoral study of the elections to the Sámi Parliament in 2017 and analyze attitudinal similarities and differences between Sámi living in the Sámi core areas of Kautokeino and Karasjok and Sámi living in the cities of Tromsø and Oslo, respectively. We do not find profound conflicts between the two groups of Sámi. Both the urban Sámi and the Sámi in the Sámi political centre appear to be primarily focused on their own situation, but at the same time also have a broader view of the Sámi Parliament’s activities than that based on their own immediate personal interests.

Bidragsytere

Per Selle

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen
Aktiv cristin-person

Anne Julie Semb

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo

Kristin Strømsnes

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen
1 - 3 av 3