Trade Secret Management in Collaborations and Open Innovation

Forskningsprosjektet diskuterer hvordan ledelse av forretningshemmeligheter endres fra å skjule kunnskap, til å brukes til kunnskapsoverføring i åpen innovasjon. Åpenhet og hemmelighold er da ikke motsetninger. Det er en prosess med kunnskapsdeling der forretningshemmeligheter brukes sammen med andre mekanismer for styring av innovasjon. Forretningshemmeligheter er hemmeligheter med kommersiell verdi, ofte knyttet til kontroll over innovasjon, som er tydelig definert og ledet av bedriften. Hemmelighetene kan dreie seg om teknologi, forretningsstrategi, kundedata og all annen informasjon. I 2016 endret både EU og USA det juridiske rammeverket for forretningshemmeligheter. En ny lov er også vedtatt i Norge i 2020. Endringene omfatter hvordan forretningshemmeligheter bedre kan være objekter for lisensiering og kunnskapsdeling, og derved inngå i samarbeid og åpen innovasjon. Forretningshemmeligheter trenger ledelse fra de opprettes til de blir offentlig kjent. Styringsbehovene er forskjellige fra andre immaterielle rettigheter, som kan publiseres. Dette gir utfordringer nå hemmelighold brukes sammen med andre mekanismer, som patenter og opphavsrett. Når forretningshemmeligheter er en del av kunnskapsflyten i samarbeid og åpen innovasjon, har ledere behov for å balansere åpenhet og hemmelighold. Dette doktorgradsprosjektet har resultert i fem artikler. De undersøker denne balansen og hvordan forretningshemmeligheter ledes. De tre første artiklene diskuterer åpenhet og tilgang til forskningsresultater fra samarbeidsprosjekter mellom universiteter og industri. Studiene bygger på analyser av kontraktene i 483 forskningsprosjekter. Resultatene utgjør et rammeverk som kan bidra til å avdekke de kompliserte kontraktsbestemmelsene og deres innbyrdes forhold. Det inkluderer et forslag om at ledetidsfordel brukes for å kontrollere forskningsresultatene i et samarbeid. Den fjerde artikkelen undersøker hvordan SMBer bruker forretningshemmeligheter for å skape konkurransefortrinn med kunnskapsutveksling og åpen innovasjon. Denne artikkelen bygger på data 3871 norske SMBer, samlet inn inn med et nytt sett med spørsmål som inkluderer differensiering mellom etablering og bruk av forretningshemmeligheter. Artikkelen foreslår også hvordan man kan finne et grunnlag for fremtidige studier om effekten av den nye lovgivningen. Den femte og siste artikkelen omhandler undervisning og læring om ledelse av forretningshemmeligheter. Terskelkonsept er et pedagogisk rammeverk som er godt egnet for undervisning i transformative og problematiske fag, slik ledelse av forretningshemmeligheter er.