ST3 - Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet; Hovedfunn og oppsummering

Prosjektet 'ST3 – Kartlegging av is- og snøforekomst i Barentshavet' har pågått siden 2016 og gjennom tre delrapporter tatt for seg forekomsten av sjøis og isfjell i Barentshavet, samt karakteristikken av disse. I tillegg er det utarbeidet to rapporter fra DNV GL som omhandler betydningen av usikkerheten i forekomsten av is og isfjell for arktiske offshore konstruksjoner. Denne rapporten oppsummerer de viktigste funnene. Usikkerheten i forekomsten av isfjell er betydelig da det historisk ikke har vært noen systematisk kartlegging av isfjell i Barentshavet. Deteksjon av isfjell ved bruk av satellitt er vanskelig, og det finnes ingen regelmessig overvåking av isfjell i området. For sjøis er situasjonen bedre, da det siden 1967 har blitt tegnet iskart ukentlig, senere daglig, av isutbredelsen, og i de siste årene også med is-konsentrasjon. Kjennskap til forekomsten av sjøis er viktig også for forekomsten av isfjell, da isfjell som eventuelt driver så langt sør som 74,5°N, er avhengig av å drive med sjøisen for å unngå nedsmelting. Målinger av isutbredelsen i Barentshavet viser en klar tilbakegang som startet rundt 1980, og simuleringer viser at Barentshavet kan bli isfritt rundt 2060. Det kan likevel komme år med økende utbredelse innimellom. Fravær av is i Barentshavet gjør at sannsynligheten for ekstremt sørlige forekomster av isfjell er svært liten. Oppdragsgiver: Petroleumstilsynet