Sammendrag
2019 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til endringer i Barnehageloven og forskrifter på høring som
inneholder krav til at hver enkelt private barnehage må organiseres som et eget rettssubjekt. Dette for å sikre at
offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, jamfør barnehagelovens krav, samt å sikre
kontrollerbarhet og tilstrekkelig transparens.
Notatet belyser de administrative og økonomiske konsekvensene ved å innføre dette kravet. Vår konklusjon er at
kostnadene helt klart overstiger nytteverdien av dette forslaget.
Vi mener at sporbarheten og kontrollhensynet er ivaretatt i dagens § 3, jfr. § 2 i økonomiforskrift til
barnehageloven, hvor det stilles krav om at hver barnehage skal utarbeide et resultatregnskap med
tilleggsinformasjon og at dette skal revideres av en statsautorisert eller registrert revisor. Revisors attestasjon på
BASIL-rapporteringen innebærer at revisor har kontrollert at det ikke foreligger vesentlige brudd på
barnehageloven § 14 a som stiller krav til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i
barnehagen til gode.
Det betyr at det for hver enkelt barnehage allerede er et etablert krav om regnskapsmessig skille for hver enkelt
barnehageenhet for resultatregnskapet. Et tilsvarende krav for balansen mener vi ikke vil være hensiktsmessig.
Vi mener at BASIL-rapporteringen med enkle grep kan tilpasses, slik at regnskapsbrukeren, herunder
tilsynsmyndighetene, får nødvendige opplysninger. En optimalisert BASIL-rapportering vil treffe bedre på det vi
oppfatter er formålet med endringen, uten å påføre virksomheten betydelige merkostnader. Vi kommer med
innspill til hvordan vi mener BASIL-rapporteringen kan optimaliseres samt gjøres offentlig tilgjengelig, slik at
brukerne av regnskapet får de opplysningene de har behov for og uten å ilegge barnehagene unødvendige
administrative og økonomiske belastninger. Løsningen vår er en bedre og mer kostnadseffektiv metode for økt
transparens og kontrollmulighet.
Vis fullstendig beskrivelse
