Oslo Lufthavn Gardermoen, erfaring med etablering og drift av geotermisk anlegg med 1500 m dype brønner

Norge har ledet an i utviklingen mot dypere energibrønner for bergvarmeanlegg. I 2018 ble det satt ny dybderekord. Da ble det geotermiske anlegget for oppvarming av rusegropa ved Oslo Lufthavn Gardermoen satt i drift. Anlegget består av 2 brønner til 1500 m dybde. Varmen fra brønnene brukes til å holde rusegropa (del av rullebanen for testing av fly) isfri. Begge brønnen er «lukkede» energibrønner med montert spesialdesignet kollektorslange for sirkulasjon av frostvæske/vann i brønnen. Brønnene ble boret gjennom ca 80 m løsmasser og ned i prekambriske gneiser. Boringer ble gjennomført med ?? utstyr. Boringen tok ?? dager NGU logget temperatur, ledningsevne, gammastråling, resistivitet og oppsprekking ved bruk av akustisk televiewer (Elvebakk, 2018). Temperaturen på 1450 m ble målt til 26 °C. Det indikerer en termisk gradient på under 15 °C/km, noe som er lavere enn det som er normalt i Norge, men i bra samsvar med det som tidligere er målt i området. Anlegget har vært i drift siden høsten 2018, og det har fungert uten store driftsproblem. Et tilsvarende konsept med 1500 m dype brønner var planlagt for et annet anlegg, men på grunn av utfordringer under boring med forkastningssoner med mye grunnvann, ble det valgt grunnere brønner. Erfaringer fra Gardermoen anlegget viser at konseptet med 1500 dype energibrønner er et miljøvennlig og økonomisk konkurransedyktig energialternativ. Et slik energialternativ kan brukes i enkelte anvendelser som avising og lav-temperatur oppvarming uten bruk av varmepumpe. Konseptet er spesielt egnet i tettbygde områder med lite tilgjengelige areal for tradisjonelt bergvarmeanlegg og i områder med mektige løsmasseoverdekning. Det er større risiko og utfordringer for boretekniske problem å bore til 1500 m sammenlignet med tradisjonell energibrønnboring til 2-300m. Dette må det ta hensyn til i planleggingen av slike dype – geotermisk anlegg, slik at man kan få etablert et plan B anlegg med grunnere brønner hvis man mislykkes med å bore til det planlagte dypet. Referanse: Elvebakk, H. 2018 Logging av dype energibrønner på Oslo Lufthavn, Gardermoen, NGU rapport 2018.020, 55s