LRRK2-assosiert Parkinsons sykdom i Norge

Innledning: Genetiske årsaker til Parkinsons sykdom (PD) med sykdomsdebut over 50 år er sjeldent. Familiær opphopning er beskrevet, men de fleste pasienter har ikke nære slektninger med sykdommen og regnes som sporadiske tilfeller. I de senere år er mutasjoner i flere gener identifisert ved familiær parkinsonisme (-synuclein, parkin, DJ-1, PINK1 og tau). Vi og andre har nylig identifisert mutasjoner i et nytt gen, leucine-rich repeat kinase 2 (LRRK2), i familiær parkinsonisme koblet til PARK8-locuset på kromosom 12. Vi presenterer her resultatene av undersøkelser av LRRK2 mutasjoner i et stort materiale av pasienter med PD fra Midt-Norge. Metoder: Pasientene (n=460) har gjennomgått nevrologisk undersøkelse og oppfølging (JOA) ved nevrologiske avdelinger i Midt-Norge. Diagnosen PS forutsatte tilstedeværelse av minst to av tre kardinalsymptomer (hviletremor, bradykinesi og rigiditet). DNA fra pasientene ble undersøkt for totalt 7 mutasjoner i LRRK2 genet (L1114, Y1699C, G2019S, I2020T, R1441C, R1441G, R1441H). Tilgjengelige familiemedlemmer av mutasjonsbærere ble også undersøkt klinisk (JOA) og genotypet for tilstedeværelse av LRRK2-mutasjoner. Vi genotypet genetiske markører på kromosom 12 i DNA fra mutasjonsbærere for å avgjøre om mutasjonene hadde felles genetisk opphav. Resultater: Ni pasienter (2,0%) av pasientene er bærere av G2019S-mutasjonen. En rekke familiemedlemmer har samme mutasjon, to av disse har også diagnosen PS. Debutalder av sykdommen varierte fra 43 år til 70 år. Første kliniske symptom var bradykinesi eller hviltremor, bortsett fra en pasient som debuterte med levodopa-responsiv dystoni i underekstremitetene. Alle mutasjonsbærere har genetiske markører forenlig med et felles genetisk opphav for G2019S mutasjonen. Ingen pasienter ble funnet med de andre undersøkte mutasjoner. Diskusjon: LRRK2 er det første gen som er funnet å forårsake PD med sen sykdomsdebut. LRRK2 G2019S-mutasjonen er den vanligste kjente årsaken til PD i Norge, og forekommer også hos pasienter uten kjent familiær opphopning. Klinisk kan sykdommen hos disse pasientene ikke skilles fra vanlig sporadisk PD.