Habitatkartlegging av Etnevassdraget

Norce LFI fikk i 2019 i oppdrag fra Etne Elveeigerlag å kartlegge Etnevassdraget. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for anadrom fisk ved å kartlegge fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), mesohabitat og mulige gyteområder. I tillegg skulle det gjøres en vurdering av aktuelle habitattiltak basert på denne kartleggingen og av fysiske inngrep i elva. Kartleggingen ble utført 27-29 november 2019 med totalt tre lag bestående av en person iført snorkleutstyr og tørrdrakt som utførte observasjoner under vann, mens en person noterte ulike habitatparametere på skjema og kart av vannfast papir. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter. Kartlagt areal i Etnevassdraget var på ca. 350 000 m2. Etneelva opp til samløpet mellom Nordelva og Sørelva er flat med en fallgradient på 0,3 %. Både Nordelva og Sørelva er brattere med en fallgradient på 1 %. Vannføringen i Nordelva var 2,4 m3/s, 2,4 m3/s i Sørelva og 4,8 m3/s i Etneelva. Etnevassdraget ble delt inn i fire segmenter: Etneelva, Nordelva, Stordalselva og Sørelva. De hydromorfologiske forskjellene mellom vassdragsavsnittene skyldes i stor grad ulike fallgradienter mellom og i det enkelte vassdragsavsnittet. Etneelva er relativt slak med en fallgradient på 0,3 %, mens de øvrige er brattere med fallgradient på rundt 1 %. For eksempel utgjør stryk kun 10 % av Etneelva (samløp), mens stryk er dominerende i Sør- og Stordalselva med hhv. 61 % og 59 % av totalarealet i disse. Nordelva har mer heterogen hydromorfologi med mer jevn fordeling av de ulike elveklassene. Disse forskjellene i elvemorfologi definerer og sammensetningen av substratet i elvebunnen. Etneelva har høyere andel med grus enn de andre vassdragsavsnittene som har mer blokk og stein. Dette påvirker igjen tilgangen til hulrom og skjul for ungfisk med lavere score på skjul ved økende innslag av grus. Noe overraskende var lav tilgang til gode skjulmuligheter i elvebunnen i Sørelva. Sørelva har mye blokk og stein som normalt gir gode skjulplasser for ungfisk. Årsakene til dette er at store deler av elvebunnen er sementert fast av finstoff spesielt i de øvre delene og at dette ikke løsner ved store flommer. Det var i tillegg en del begroing av vannvegetasjon som forsterker sedimentasjonen og som ytterligere sementerer elvebunnen i Sørelva. Selve vannvegetasjonen gir imidlertid gode skjulmuligheter for ungfisk, men påvirker i dette tilfelle gytemulighetene i negativ retning. Totalt registrert mengde gyteareal for hele vassdraget er ca. 25 000 m2. Dette er klassifisert som mye (7,1 %) gyteareal i forhold til totalt elveareal og det er en bra romlig fordeling av gyteområder i hele vassdraget med unntak av i Stordalselva. I denne strekningen er tilgang til gytemuligheter begrensende for fiskeproduksjonen. Flere av tersklene i Etne- og Nordelva, bør justeres. Av 6 terskler i Etneelva bør 4 løses opp og 2 kan være som de er i dag. I Nordelva bør 3 av tersklene løses opp og 3 bør få en lavvannsrenne. Basert på våre erfaringer fra tilsvarende oppdrag med å løse opp terskler 7 og å erosjonssikre (flomsikre) berørte områder, vil det påløpe ca. 20 000.- kr til entreprenør pr. terskel. I tillegg må det lages en detaljplan med utforming av det enkelte terskelområde til entreprenør som inkluderer bruk av stedegen masse. Estimert kostnadsramme til entreprenør for å justere terskler i hele Etnevassdraget er: 150 000 - 200 000.- kr. NORCE LFI har i flere vassdrag rippet elvebunnen for å danne skjul for ungfisk, hvileplasser for voksenfisk og for å øke den hydromorfologiske variasjonen som igjen kan føre til økt gyting. Dette vil bidra til å øke fiskeproduksjonen i områder med lite variasjon og dårlige skjulmuligheter i elvebunnen. Den helt øverste delen av Sørelva (ca. 12 300 m2) er hardpakket, begrodd samt at det er en del mudder i...