Cristin-resultat-ID: 1876666
Sist endret: 21. januar 2021 14:44
Resultat
Rapport
2020

Kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i Sognefjorden etter rømming fra Slakteriet Brekke AS høsten 2019

Bidragsytere:
  • Helge Skoglund
  • Gunnar Bekke Lehmann
  • Marius Kambestad
  • Tore Wiers
  • Eirik Normann og
  • Yngve Landro

Utgiver/serie

Utgiver

NORCE Norwegian Research Centre AS

Serie

LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
ISSN 2535-6623

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2020
Hefte: 368
Antall sider: 15

Klassifisering

Fagfelt (NPI)

Fagfelt: Biologi
- Fagområde: Realfag og teknologi

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Kartlegging og uttak av rømt oppdrettslaks i elver i Sognefjorden etter rømming fra Slakteriet Brekke AS høsten 2019

Sammendrag

Den 16. september 2019 meldte Slakteriet Brekke AS fra til Fiskeridirektoratet om en rømmingshendelse fra sin lokalitet 13654 Instefjord i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Opptelling tilsa at det dreide seg om ca. 17 200 laks med en snittvekt på 3,8 kg. For å redusere eventuell skadepåvirkning fra den rømte laksen på de ville laksebestandene i regionen, påla Fiskeridirektoratet Slakteriet Brekke AS å få utført overvåking og uttak av rømt oppdrettslaks i 16 lakseførende vassdrag i Sognefjorden. Hensikten var å sikre at det ikke skulle stå fisk fra rømmingen i elvene i gyteperioden. På bakgrunn av dette fikk LFI NORCE i oppdrag av Slakteriet Brekke AS å utføre overvåking og uttak i de aktuelle elvene. Oppdraget ble utført i samarbeid med Rådgivende Biologer AS. I tillegg åpnet Fylkesmannen for utfisking av rømt oppdrettslaks for lokale fiskerettshavere i seks av de aktuelle vassdragene. Skjellprøver fra dette fisket er analysert av Rådgivende Biologer AS. Ved snorkling ble det registrert rømt oppdrettslaks i 10 av de 16 elvene som ble undersøkt. Totalt ble det fisket ut til sammen 226 rømte oppdrettslaks. Blant disse ble 20 tatt ut med harpun og not i forbindelse med snorkling utført av LFI, mens 206 ble tatt ut ved uttaksfiske utført lokalt med stang og garn. Flest rømte laks ble registrert i tilknytning til de større vassdragene som lå nærmest rømmingslokaliteten, som i Vikja, Daleelva i Høyanger og Bøelva. Det ble imidlertid også registrert rømt fisk i vassdrag helt i indre deler av fjordsystemet, inkludert Årdalselva, Lærdalselva, Flåmselva og Aurlandselva. Basert på størrelsesfordeling, morfologi og vekstmønster fra skjellanalyser ble 216 av de totalt 226 rømte oppdrettslaksene som ble tatt ut vurdert å stamme fra rømmingen ved Brekke Slakteri AS, fire ble vurdert å ha mulig opphav fra rømmingen, mens seks av fiskene sannsynligvis hadde opphav fra andre rømmingskilder. Til tross for en forholdvis stor spredning av fisk til ulike vassdrag, var forekomsten av rømte fisk fra Slakteriet Brekke AS i vassdragene i hovedsak konsentrert til elvemunningene og de nedre delene av elvene. Få ble funnet på gyteområdene til villaksen lenger opp i elvene. Dette skyldes sannsynligvis at få av den rømte fisken fra Slakteriet Brekke AS var gytemoden inneværende år, og at fisken derfor hadde lav motivasjon for å vandre opp i elvene høsten 2019. Ved gjenfangstfiske i sjø ble det fanget 5468 laks. Det ble også fanget en ukjent mengde rømt oppdrettslaks i fjordsystemet som ikke er rapportert, og særlig i tilknytning til utløpet av Høyanger kraftverk. I tillegg ble det utover høsten fanget rømt oppdrettslaks med samme størrelse og vekstmønster i Gaula, Nausta, Osenvassdraget og Eidselva, noe som tilsier at den rømte laksen også spredte seg til vassdrag utenfor Sognefjorden. Totalt sett viser resultatene at den rømte laksen fra Brekke Slakteri AS spredte seg til mange elver i, og trolig også langs kysten utenfor Sognefjorden høsten 2019. Fisken oppholdt seg i stor grad nær elveosene og vandret i liten grad opp i elvene. Det så ut til å være lite kjønnsmodning blant fisken. Dette tilsier at den rømte fisken i liten grad bidro til gyting i elvene høsten 2019. Det er derfor grunn til å tro at fisken fra rømmingen i denne omgangen hadde en begrenset påvirkning i form av genetisk innblanding i villaksbestandene i regionene. Det er imidlertid mulig at fisk fra rømmingen vil kunne overleve et opphold i sjøen for så å komme tilbake for å gyte i vassdragene de kommende årene. Dermed vil den kunne ha en effekt på lengre sikt.

Bidragsytere

Helge Skoglund

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Gunnar Bekke Lehmann

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Marius Kambestad

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Tore Wiers

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Eirik Normann

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS
1 - 5 av 6 | Neste | Siste »