Cristin-resultat-ID: 1877461
Sist endret: 22. januar 2021 17:20
Resultat
Rapport
2020

Otra – Habitatkartlegging av lakseførende strekning og i utvalgte bekker i 2020

Bidragsytere:
  • Sven Erik Gabrielsen
  • Bjørnar Skår
  • Espen Olsen Espedal
  • Christoph Postler
  • Gunnar Bekke Lehmann
  • Gaute Velle
  • mfl.

Utgiver/serie

Utgiver

NORCE Norwegian Research Centre AS

Serie

LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
ISSN 2535-6623

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2020
Hefte: 395
Antall sider: 103

Klassifisering

Fagfelt (NPI)

Fagfelt: Biologi
- Fagområde: Realfag og teknologi

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Otra – Habitatkartlegging av lakseførende strekning og i utvalgte bekker i 2020

Sammendrag

NORCE LFI fikk i mars 2020 i oppdrag fra Otra Laxefiskelag å kartlegge anadrom strekning inkludert utvalgte sidebekker i Otra. Hovedformålet med kartleggingen var å gjøre en vurdering av oppvekst- og gyteforhold for laks og sjøaure i lakseførende strekning av Otra Fysiske egenskaper som substratstørrelser, hulromkapasitet (skjul), elveklasser mesohabitat og mulige gyteområder var hovedmålet med denne kartleggingen. I tillegg var det søkelys på fysiske inngrep i elva som f.eks. terskler. Videre var hensikten å kartlegge krypsiv og annen vannvegetasjon. Kartleggingen omfattet strekningen fra kraftstasjonen ved Vikeland og ned til brakkvannsonen. Kartleggingen ble utført 10-11 september (fysisk habitat) og 14-15 oktober (vannvegetasjon) 2020. Arbeidet ble utført ved at tre personer iført snorkleutstyr og tørrdrakt utførte observasjoner under vann, mens en person noterte ulike habitatparametere på skjema og kart. Det ble brukt GPS for å stedfeste ulike interessepunkter og i tillegg ble hele vassdraget fotografert med drone. Dronebilder komplimenterer den fysiske kartleggingen ved snorkling. I tillegg ble utvalgte områder i brakkvannsonen, der siktforholdene er for dårlige for snorkelobservasjoner, kartlagt med en undervannsdrone. Kartleggingen av krypsiv og annen vannvegetasjon foregikk ved at to personer kjørte sakte med båt over partiene i elven og langs elvebredden og registrerte krypsiv og annen vegetasjon på elvebunnen, delvis ved bruk av dykkermaske. Kun den synlige delen av bunnen ble dermed kartlagt, det vil si ned til 4-5 m dyp. Det er planlagt å kalke i strekningen, og status for utbredelse i dag vil dermed gi grunnlag for å finne ut om veksten endres ved kalking. Det er også viktig å kartlegge krypsiv langs strekningen for å undersøke om veksten kan være begrensede for anadrom fisk, og spesielt om gytesubstrat dekkes av krypsiv. Kartleggingen omfattet en elvestrekning på i alt 15,5 km med unntak av bekker. Vannføringen var ca. 100 m3/s under kartleggingen. Brakkvannssonen, som er sakteflytende, er ca. 9,1 km mens den mer hurtigrennende delen av kartlagt elvestrekning, er 6,4 km. Ifølge digitalisert vannflate utgjør brakkvannssonen et elveareal på 1 124 623 m2, mens øvre del har et elveareal på 619 573 m2 (36 %). Dette gir et totalareal på 1 744 196 m2. Otra opp til vandringshinderet ved kraftstasjonen er flat med en fallgradient på kun 0,02 %. En strekning på ca. 1,5 km i den helt øvre delen har en fallgradient på 0,1 % og det er her de få strykene finnes med høyere innslag av stein og blokker. Siden Otra er så flat med lav vannhastighet og dype kulper og renner, er innslaget av sand og grus høyt med en andel på hele 76 %, mens stein og blokk utgjør kun 23 % av totalt elveareal. Dette gjenspeiles i tilgangen til skjul og hulrom for ungfisk som er klassifisert som lite til svært lite skjul. Kun 2 % av totalt elveareal har en sammensetning av blokker og steiner med hulrom som gir mye skjul for ungfisk (øvre del av Otra). Totalt registrert mengde gyteareal fra sjøen og opp til vandringshinderet er ca. 37 000 m2. Dette utgjør 2,1 % av totalt elveareal og tilsvarer en moderat mengde gyteareal. Det ble ikke observert større gyteområder i brakkvannssonen bortsett fra ett lite område helt i øvre del. Trolig ligger det flere spredte gyteområder i disse 6 segmentene som vi ikke observerte med undervannsdronen. Ved Stavsøya ligger det spesielt store og viktige gyteområder. I tillegg til disse større gyteområdene, er det observert flere flekkvise gyteplasser. Krypsiv dekket ca. 15 % av den kartlagte strekningen der de største forekomstene av krypsiv var i området mellom Gjellesteinen og Nedre Blokkedal. Alge og mose dekket til sammen ca. 5 % av bunnarealet, mens tusenblad (Myriophyllum, mest sannsynlig M. alterniflorum) var den vanligste makrofytten etter k...

Bidragsytere

Sven Erik Gabrielsen

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Bjørnar Skår

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Espen Olsen Espedal

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Christoph Postler

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Gunnar Bekke Lehmann

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS
1 - 5 av 8 | Neste | Siste »