Cristin-resultat-ID: 1887770
Sist endret: 8. februar 2021 15:39
Resultat
Rapport
2020

Vanndekt areal, habitatkvalitet og vannføring i Vassbygdelva

Bidragsytere:
  • Ulrich Pulg
  • Sebastian Franz Stranzl
  • Espen Olsen Espedal og
  • Christoph Postler

Utgiver/serie

Utgiver

NORCE Norwegian Research Centre AS

Serie

LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
ISSN 2535-6623

Om resultatet

Rapport
Publiseringsår: 2020
Hefte: 379
Antall sider: 22

Klassifisering

Fagfelt (NPI)

Fagfelt: Biologi
- Fagområde: Realfag og teknologi

Beskrivelse Beskrivelse

Tittel

Vanndekt areal, habitatkvalitet og vannføring i Vassbygdelva

Sammendrag

Formålet med utredningen var å vurdere sammenhengen mellom vanndekt areal, habitatkvalitet og vannføring i Vassbygdelva samt effekten av forskjellige steder til slipp av en minstevannføring. Basert på syv droneoppmålinger av hele det anadrome arealet i Vassbygdelva ved forskjellige vannføringer ble det beregnet et forhold mellom vanndekt areal og vannføring (y = 19794ln(x) + 72972). En analyse av tre forskjellige slippsteder viste at vannslipp i Aurlandsdalen vil gi størst anadrom areal, fulgt av slipp i Stondalen (vanligvis 1-3 % mindre, maks. -12 %) og slipp ved Sitjandefossen (vanligvis 1-12 % mindre, maks. -27 %). Habitatkvaliteten er tilnærmet lik i de tre scenariene. Dersom målet er å sikre og øke ungfiskproduksjon for laks og sjøaure f.eks. som kompensasjon for tapt ungfiskproduksjon i vassdraget, så betraktes dette som mulig ved økt behovstyrt minstevannføring i Vassbygdelva. Over ca. 0.55 m3/s betraktes minstevannbehovet for sideløp som sikret. Fra 0.77 m3/s betraktes dagens gyteplasser som sikret mot tørrfalling og opptil ca. 2 m3/s vil habitat for ungfisk økes uten å samtidig redusere habitatkvaliteten. Økning i areal per vannføringsenhet avtar med økende vannføring men det er ingen knekkpunkt i den logaritmiske funksjonen. Vannføringsreglement er avhengig av en rekke andre faktorer utover produksjonspotensialet for ungfisk. I en vilkårsrevisjon skal det legges til grunn en helhetlig vurdering inkludert en kost-nytte analyse. Det anbefales å avveie minstevannføringsreglementet i spennet mellom 0.55 og 2 m3/s og benytte modellen gitt ovenfor (y = 19794 ln(x) + 72972), samt at gyteplasser er sikret over ca. 0.77 m3/s. Slippsted kan vurderes etter samme mønster i en kost-nytte analyse med arealforholdene gitt i kap. 3.3. Dagens eksisterende sommervannføringsregime med slipp av 0.5 m3/s i perioden 1.-15. juli og 1,5 m3/s i perioden 16. juli-15. september fra Vetlebotn (Aurlandsdalen) og 0.3 m3/s i perioden 1. juli-1. september fra Langedølainntaket samt vannføringsvariasjonen fra restfelt betraktes som gunstig for ungfiskeproduksjon om sommeren. For å optimalisere vekstforhold for ungfisk bør dette vannføringsregimet utvides til slutten av september, enten ved forlengelse av reglementet eller bruk av valgt løsning for minstevannføring om vinteren. Det kreves småflommer for å trigge gyte- og smoltvandringer samt sjeldne større flommer for å vedlikeholde sedimentkvalitet og -transport. Disse er vanligvis til stede i Vassbygdelvas store restfelt og krever ikke ekstra vannslipp. Konnektivitet vil bedres ved en økt minstevannføring men først og fremst bør tersklene tilpasses slik at Vassbygdelva er passerbar ved de aller fleste vannføringer. Ved siden av minstevannslipp har tilkobling av sideløp stort potensial til økning av ungfiskhabitat.

Bidragsytere

Ulrich Pulg

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Sebastian Franz Stranzl

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Espen Olsen Espedal

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS

Christoph Postler

  • Tilknyttet:
    Forfatter
    ved NORCE Miljø ved NORCE Norwegian Research Centre AS
1 - 4 av 4