Sammendrag
Mjøsas hovedvannmasser var i god økologisk tilstand, bortsett fra i Furnesfjorden, som hadde moderat tilstand pga. planteplankton. Også ved Skreia, Kise og Brøttum var det moderat tilstand for alge-biovolum, selv om samlet tilstand var god. Det var lav biomasse av cyanobakterier gjennom hele sesongen, og det ble heller ikke rapportert om betydelige oppblomstringer lokalt. Total-fosfor konsentrasjonene ved alle stasjoner var lave (ca. 4,5 μg/l) og i god tilstand. Generelt har konsentrasjonene av total-fosfor vært høyere det siste tiåret sammenliknet med perioden 2002-2010. Dette skyldes periodevis store tilførsler av næringsstoffer, spesielt i forbindelse med flommer i 2011, 2013, 2014 og 2016, eller kraftige nedbørsepisoder på forsommeren. Siktedypet var lavere enn det lokale miljømålet på 8 m på alle stasjonene, som ga moderat tilstand på Kise, men god tilstand på Skreia og i Furnesfjorden. I alle tilløpselvene var total-fosfor konsentrasjonen innenfor god eller svært god tilstand, men nivåene av nitrogen og fekale indikatorbakterier var gjennomgående høye, med unntak av i Lågen. Avløp og avrenning fra jordbruk er fortsatt betydelige kilder til økte næringssaltkonsentrasjoner i mange av Mjøs-elvene. Biologiske undersøkelser viste moderat tilstand i nedre del av Brumunda, i Gausa v. Vesleelva og i nedre deler av Mesna. I nedre del av Gausa, øvre deler av Brumunda og Mesna, samt hele Moelva, var økologisk tilstand god eller svært god. Nivåene av miljøgifter i fisk i Brumunda og Mesna var lavere enn i Mjøsa og nær det man finner i lite påvirkede vassdrag i Norge.
Vis fullstendig beskrivelse
