Sammendrag
To hundre mjølkebruk i Midt-Norge blei delt i tre nesten like store grupper; 'Låg' (68 gardar), 'Medium' (67 gardar) og 'Høg' (68 garder), etter årleg tildeling av kraftfôr til mjølkekyrne for å teste effekten av kraftfôrnivå på indikatorar for miljøpåverknad og økonomisk lønsemd. Gjennomsnittleg årleg kraftfôrnivå per ku var 15,4, 18,8 og 21,7 GJ nettoenergi laktasjon (NEL) og årleg avdrått i
energikorrigert mjølk (EKM) per ku var 7868, 8421 og 8906 kg i høvesvis 'Låg', ‘Medium’og ‘Høg’.
Standard livsløpsanalyse og dekningsbidrag blei brukt til å bestemme indikatorar for miljøpåverknad og økonomiske resultat av mjølk- og kjøttproduksjon. Den funksjonelle eininga var mengde 2,78 MJ spiseleg energi, tilsvarande 1,0 kg EKM eller 0,42 kg kjøtt eller en kombinasjon av
mjølk og kjøtt som utgjer 2,78 MJ, altså EKM ekvivalent i mjølk og kjøtt levert EKM-eq. Det globale oppvarmingspotensialet, energiintensiteten og nitrogenintensiteten var i gjennomsnitt 1,46 kg CO2-
eq./kg EKM-eq., 5,61 MJ energibruk/kg EKM-eq., og 6,83 N input/N-produkt, og var ikkje forskjellig mellom gruppene. Gardar med ‘Låg’ kraftfôrtildeling brukte mindre areal av total arealbruk til dyrking av innkjøpt fôr utanfor garden enn de i ‘Høg’ (0,39 vs. 0,46 daa/daa), men det
totale arealet som blei brukt per kg EKM-eq. var større ('Låg' 3,24 vs. 'Høg' 2,84 m2/kg EKM-eq.).
Dekningsbidraget per kg EKM-eq. levert var i gjennomsnitt høgare på 'Låg' gardar (6,57 NOK/kg EKM-eq.) enn 'Medium' (6,04 NOK/ kg EKM-eq.) og 'Høg' (5,73 NOK/kg ECM-eq.). Vår analyse viser at høgare kraftfôrnivå ikkje alltid gir mindre global oppvarmingspotensiale og mengd fossil
energi per kg mjølk og kjøtt produsert samanlikna med lågare kraftfôrnivå.
Vis fullstendig beskrivelse
