Sammendrag
Ungdom som står utenfor opplæring og arbeid, skaper stor velferdspolitisk bekymring i alle de nordiske landene. Artikkelen tematiserer den velferdstjenesten som har ansvar for oppsøking, oppfølging og aktivering av ungdom i denne gruppen i Norge: rådgivere i oppfølgingstjenesten (OT). Med utgangspunkt i litteratur om velferdsprofesjonenes dobbeltrolle i både å hjelpe og kontrollere målgruppen, undersøker artikkelen hvordan velferdsstatens styringsintensjoner omformes i møtet med OT-rådgivernes praksis. Basert på intervjuer med OT-rådgivere, analyseres tre dilemmaer. For det første er det avveininger mellom å gi ungdommene omfattende hjelp, og samtidig unngå hjelpeavhengighet. For det andre gjelder det krevende grenser for oppsøkings- og disiplineringsaktiviteten for samtidig å ivareta individets selvbestemmelse og autonomi. For det tredje er det prioritering av egen innsats i en profesjonspraksis underlagt styring og kontroll fra utdanningsmyndighetene, begrensede stillingsressurser og ungdom med komplekse hjelpebehov. Artikkelen bidrar til forståelser av økt kompleksitet i velferdsprofesjoners yrkesutøvelse når statens styringsinstrumenter og aktiveringsmålsetting utvides til å omfatte nye grupper.
Vis fullstendig beskrivelse