Sammendrag
I 2017 startet et treårig forskningsprosjekt som har hatt som formål å utvikle gode metoder for kartlegging av det marine fritids- og turistfisket i Norge. Denne rapporten redegjør for arbeidspakke 3 i prosjektet hvor formålet har vært økt kunnskap om de sosioøkonomiske dimensjonene. AP3 har kun fokusert på hva fritidsfiske betyr for fritidsfiskere som har fast bosted i Norge, ikke utenlandske fisketurister. Det kartlegges bl.a. hvor og når på året de fisker, redskapsbruk, favorittarter og hva slags holdning de har til fiskeregler.
Det presenteres funn fra to delutvalg, fiskere rekruttert på telefon fra et tilfeldig utvalg av den voksne befolkningen over 15 år (benevnt «nasjonalt utvalg») og fiskere rekruttert i felt av Havforskningsinstituttets personell («feltutvalg»). I telefonrekrutteringen ble det av effektivitetsårsa-ker lagt mer vekt på å samle inn data fra mannlige respondenter. I tillegg var det ekstra fokus på respondenter fra tre regioner: Oslofjorden (Østfold, Vestfold, Akershus, Buskerud og Oslo), Troms og Hordaland, hvor det også ble gjennomført feltundersøkelser. Men det er også rekruttert fra andre landsdeler og kvinner. De to utvalgene rapporteres hver for seg fordi valg av respon-denter og utvalg er så ulike. Den største forskjellen er at feltutvalget er langt mer aktive i sitt fiske enn nasjonalt utvalg. Feltutvalget har også eldre respondenter som har lengre fiskeerfaring og som fisker mindre med familie og i større grad alene eller med venner.
Begge utvalgene er mannsdominerte, men kvinneandelen i nasjonalt utvalg (28%, n=558) er langt høyere enn i feltutvalget (6% kvinner, n=199). Begge utvalgene fisker oftest med utgangspunkt i hjemmet eller egen/familiens fritidsbolig. Turfølget er som regel partner/ektefelle og familie eller venner. Ferdighetsmessig oppgir begge utvalgene at de er «midt på treet» sammenlignet med andre fritidsfiskere. Få, spesielt i feltutvalget, hadde fisket mindre enn 10 år og rundt halvparten i begge utvalgene hadde drevet fritidsfiske i mer enn 30 år. Fiskerne på Øst- og Sørlandet har mindre fiskeerfaring enn for resten av landet. Respondentene bruker lite tid på innlandsfiske og laksefiske. Med tanke på redskapsbruk så er fiske med stang/snøre fra båt vanligst i alle delområdene, men mest utbredt i Midt- og Nord-Norge. Mange fisker også med stang fra land, dette er vanligst i Sør og Vest. Fiske med faststående redskap er også ganske vanlig, mest på Vestlandet, og minst vanlig i Nord-Norge. Når det gjelder arter det fiskes etter, så er torsk (Gadus morhua) den arten som det fiskes mest etter. Sei (Pollachius virens) og makrell (Scomber scom-brus) er også svært viktig, men både for landsdeler og årstider ser vi forskjeller for disse artene.
Viktige motiver for fritidsfiske i saltvann er generelle motiver som er viktig for friluftsliv generelt som avkobling, naturopplevelse og sosialt samvær. Samtidig er mer aktivitetsspesifikke motiver som det å ivareta mat- og fisketradisjoner og det å være selvforsynt med fisk også viktig, særlig i nord. Når det gjelder syn på fiskereguleringer, er fiskerne mest positive til strengere regler for utenlandske fisketurister. Respondentene er også positive til fredningssoner for torsk, og perioder med fiskeforbud, dette gjelder særlig blant de som fisker på kysten av Sør- og Østlandet. Denne gruppen er også mest positive til andre fiskereguleringer. De fleste som fisker mest i nord mener at situasjonen for torskebestandene i regionen er middels-god, mens blant respondentene som fisker mest i sør er det enighet om at situasjonen for torskebestandene i sør er dårlig og at den er svekket de senere årene.
...
Vis fullstendig beskrivelse
